Stillheten etterpå?
Få andre steder har kontrasten vært større enn i Vats mellom heseblesende aktivitet med voldsom innflytting av anleggsfolk – og nettopp stillheten etterpå. Hinnavågen og Rosenberg ved Stavanger og Akers verftsområde på Stord kan også ha rolige perioder, men de er samtidig deler av større befolkningssentra enn Vats.
I første halvdel av 1990-tallet kom riktignok også Draugen og Troll A til Vats: Draugen for å få koblet understell og dekk, og Troll A for å få gjennomføre skafteglid, samt å få dekket på plass. Men så var bygge-æraen for de store betongkonstruksjonene definitivt over.
Avvikling og liten aktivitet
I desember 1995 sysselsatte Norwegian Contractors-basen på Raudnes med en overnattingskapasitet på 1000 sengeplasser kun en vaktmann i halv stilling.[REMOVE]Fotnote: Basen klar til bruk (u. forf.) 1995. I: Stavanger Aftenblad 14.12.1995, s. 35. På nyåret 1996 avviklet NC basen og vedtok å selge alle brakker og haller på eiendommen.
Så fulgte drøyt ti år med lite aktivitet på Raudnes, selv om det allerede i 1995 forelå planer om å etablere opphoggingsindustri der og på flere andre baser i Sunnhordland og Nord-Rogaland som hadde litt brukt til bygging av oljeinstallasjoner.[REMOVE]Fotnote: Se Førde, Thomas 1995. Haugalandet førebur opphoggingsindustri. I: Stavanger Aftenblad 19.01.1995, s. 23.
I 1998/99 ble Brent Spars lastebøye hogget opp på Raudnes – til store protester fra Greenpeace.[REMOVE]Fotnote: Førde, Thomas og Olsen, Knut Gjerseth 2010. På landeveien ut av oljealderen. I: Stavanger Aftenblad Pluss, s. 21.
Nye koster på Raudnes
I 2004 inngikk AF Gruppen (et entreprenørselskap) en avtale med Vindafjord kommune om 30 års leie av Raudnes-basen. Det første konkrete oppdraget var demontering av den øverste delen av Ekofisk-tanken.[REMOVE]Fotnote: Førde, Thomas 2004. Ny industri med skrap fra Ekofisk. I: Stavanger Aftenblad 27.03.2004, s. 9.
De følgende årene var ikke uten debatt, inkludert langvarige rettsprosesser, spesielt knyttet til konsekvensene av virksomheten for fiskeri og oppdrettsinteresser.[REMOVE]Fotnote: Se f.eks. Førde, Thomas 2009. Torskeyngel møter oljeskrap i retten. I: Stavanger Aftenblad 27.08.2009, s. 19, og Førde, Thomas og Olsen, Knut Gjerseth 2010. 294 tonn med radioaktiv frykt. I: Stavanger Aftenblad 04.02.2010, s. 4-5, og Førde og Olsen 2010. På landeveien ut av oljealderen. I: Stavanger Aftenblad Pluss, 05.02.2010, s. 16-23.
Fra 2009–2014 ble det hogget opp «15 plattformer med flammetårn, bruer og understell frå Ekofisk og fem plattformer frå det britiske Inde-feltet.»[REMOVE]Fotnote: Førde, Thomas og Olsen, Knut Gjerseth 2010. På landeveien ut av oljealderen. I: Stavanger Aftenblad Pluss, s. 21. Se også om rivingen og gjenvinningen av Ekofisk-tanken noe før denne perioden i: Sandberg, Finn Harald. Ekofisk-tanken – et ikon som blir stående. I: https://ekofisk.industriminne.no/nb/hjem/ : https://ekofisk.industriminne.no/nb/ekofisk-tanken-et-ikon-som-blir-staende/
Tradisjon, helhet og ny transformasjon?
I dag holder fremdeles AF-gruppen til på Raudnes under navnet AF Offshore Decom/AF Miljøbase Vats.[REMOVE]Fotnote: AF Decom: Decommissioning – AF Gruppen , AF Miljøbase Vats: AF Miljøbase Vats – AF Gruppen Selskapet vedlikeholder og resirkulerer offshoreinstallasjoner, og markedsfører seg langs flere akser både i tid og rom:
«Området på AF Miljøbase Vats har også en gunstig plassering for offshore vindkraft med nærhet til Utsira og Sørlige Nordsjø. Fjordområdets dybde og naturlige skjerming for vind gjør det veldig godt egnet til lagring av store konstruksjoner. Vats har i tillegg en stolt industrihistorie med produksjon av Troll A-plattformen og flere andre av installasjonene i Nordsjøen.»[REMOVE]Fotnote: AF Miljøbase Vats: AF Miljøbase Vats – AF Gruppen
Slik ser vi at industrihistorie bygget på geografiske fortrinn som var relevante i oljealderen, også i dag spiller en rolle i selvfremstillingen til i bedrifter som er tilpasset et bredere energikonsept.
Kanskje vil hele eller deler av Gullfaks-installasjonene på sin siste reise finne veien tilbake til fjordlabyrinten i Nord-Rogaland for å bli mer og mindre reinkarnert i en form som verdsettes i sirkulasjonsøkonomien.
Slik kan Vats i stigende grad ikke bare representere konstruksjonsfasen av oljealderens betongdominerte installasjoner, men også helheten i oljealderens livssyklus.
Og sist, men ikke minst: Stedet kan kanskje bidra i startfasen på en ny industriell utvidelse av naturens energipotensial, slik oljealderens betongkjemper i sin tid utfylte primærnæringsperspektivet i jordbruksbygda Vats.
Og hvor ble det av stillheten?
Den ble, i likhet med plattformene, en midlertidig gjest i Vats.
Og for noen er kanskje støyende industrivirksomhet på Raudnes en (større) kilde til ro i form av visshet om trygge arbeidsplasser (enn alternativet).