31. juli 1987 var det tid for Gullfaks B å kutte ankerfestene, og begi seg ut til havs.

5. april 1987 var understellet til Gullfaks B i bevegelse. For å kunne møte ståldekket, måtte det ut på dypt vann.

29. april 1987 møttes understellet og dekket. Gullfaks B var på god vei til å bli komplett.

27. februar 1989 ble Gullfaks Cs dekk og understell ført sammen.

Om kvelden 30. desember 1988 la understellet til Gullfaks C ut på en reise – på jakt etter dekket. Flere holdt pusten. Hvordan ville det gå å flytte noe så stort – vinterstid?

16. august 1985 var understellet til Gullfaks A i rørsle. Noko som minna om fire grå søyler blei i sakte fart trekt av ni slepebåtar mot neste mål.

2. februar 1983 starta bygginga av den fyrste av dei tre plattformene som etter kvart skulle prege Gullfaksfeltet.

5. mai 1986 la Gullfaks A-plattforma ut på si reise mot Gullfaksfeltet, kor den skulle produsere olje og gass dei neste 30 åra?

Spørsmål: Kva er nøkkelen til suksess når du skal bygge plattform? Svar: Forarbeid, forarbeid, forarbeid. Eit viktig forarbeid som både sparte tid og pengar var ingeniørmodellar – bygd i stor målestokk.

Korleis ville vinden, havstraumane og bølgjene påverke plattformene og lastebøyene? For å unngå overraskingar blei det bygd modellar og gjennomført testing.

Når starta produksjonen på Gullfaks C? Det kjem an på kva du meiner med produksjonsstart.

Hvordan havnet en jordbruksbygd i Nord-Rogaland midt i smørøyet for utbyggingen av betonginstallasjoner på norsk sokkel?

Vats i Nord-Rogaland gikk fra å være utkant til å bli «Norges oljesentrum». En sentral årsak var sammenkoblingen av dekk og understell på Gullfaks B og den omfattende støpingen av understellet til Gullfaks C som fant sted i 1987. Hvordan opplevde bygda denne transformasjonen?

Vats hadde vært i begivenhetens sentrum, særlig våren og sommeren 1987. Arbeidsoppgavene på Gullfaks B og særlig C hadde gitt mange arbeid og gode inntekter, ikke minst i lokalområdet. Så ble det stille.

Gullfaks C er verdas tyngste plattform og var med det verdas tyngste dåpsbarn – i alle fall etter det vi har grunn til å tru.

Gullfaksfeltet ligger i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen, ca. 180 km vest for Sognefjorden. Feltet ble funnet i 1978 og er et av de største på norsk sokkel. Geologien i området er kompleks med mange forkastninger som deler reservoarene i mindre deler, noe som gjør produksjonen utfordrende.