Fordel norsk verftsindustri

I oljeindustriens tidlige fase på norsk sokkel var det amerikanske oljeselskaper som dominerte utbyggingene, både på britisk og norsk side av Nordsjøen. Phillips og Mobil ledet an med henholdsvis Ekofisk og Statfjord, og med dem fulgte amerikanske spesifikasjoner, standarder og krav – utviklet for amerikansk industri og praksis. Dette innebar at norsk leverandørindustri måtte konkurrere på «bortebane», med liten tilpasning til egne metoder og kompetanse.

Et vendepunkt med Gullfaks

Da Statoil ble operatør for Gullfaksfeltet, ønsket selskapet å snu denne utviklingen. I planleggingen av Gullfaks A ble det derfor et mål å tilpasse tekniske spesifikasjoner til norske forhold og ferdigheter. Dette ble gjort i tett samarbeid med norsk industri, blant annet gjennom Mekaniske Verksteders Landsforbund (MVL) (i dag en del av Norsk Industri). Samarbeidet ble formalisert gjennom arbeidsgrupper og høringer, slik at leverandørene kunne bidra før spesifikasjonene ble fastsatt. Da anbudene ble sendt ut, var norsk industri godt forberedt og konkurransedyktig.

Spesifikasjoner tilpasset norsk kompetanse

Gjennom bevisste valg av utbyggingsløsning og kontraktstrategi ble leveransene tilrettelagt for norsk industri. Spesifikasjonene åpnet for bruk av skipsbyggingsmetoder med platekonstruksjoner, som innebar tynnere plater og enklere sveising enn de mer krevende fagverkskonstruksjonene med kraftige bærere.

Samarbeidet med MVL startet med spesifikasjoner for karbonstål. Norske verksteder hadde tidligere hatt store utfordringer med amerikanske krav, særlig på Statfjord-prosjektene. Tykkelsen på platene og kravene til hardhet og varmepåvirkning ved sveising førte til store ekstrakostnader. Statoil ønsket derfor å utvikle spesifikasjoner i samarbeid med industrien, slik at stålet kunne bearbeides med kjente prosedyrer fra skipsbygging og mekanisk industri – samtidig som offshorekravene ble ivaretatt.

Eksperter fra Aker, Kværner og Veritas ble trukket inn i arbeidet, og sammen med Statoil utviklet de nye spesifikasjoner for fremstilling, bearbeiding og sveising av karbonstål. Disse skilte seg fra tidligere offshorekrav og ble tatt i bruk på Gullfaks A. Resultatet var færre kvalitetsfeil, lavere kostnader og gjennomføring i henhold til plan.

Rustfritt stål og korrosjonsutfordringer

Et annet viktig område var sjøvannssystemene, hvor vanlige rustfrie stållegeringer tidligere hadde korrodert i kontakt med luft og saltvann – særlig i prosess- og brannvannsystemene i lagertankene. På Statfjord hadde man forsøkt å kle stålrørene med betong, men dette førte til nye problemer da betongen løsnet og skadet pumpene.

Løsningen kom fra Sandvik Stålverk i Sverige, som hadde utviklet en spesiallegering kalt Stainless Molybden steel. Denne legeringen krevde spesialkompetanse for sveising, og et tett samarbeid ble etablert mellom Sandvik og Gullfaks A-prosjektet. Det ble utviklet et komplett system med rør, bend og ventiler i ulike dimensjoner.

Industrien måtte gjennom en bratt læringskurve. Eksperter ble engasjert for å lære opp leverandørene i korrekt bearbeiding og sveising. Det ble utarbeidet egne spesifikasjoner og et fargekart som hjalp sveisere med å vurdere kvaliteten på arbeidet. Gullfaks A ble den første plattformen som tok i bruk denne legeringen i prosess- og sjøvannssystemene, både i lagertankene og på dekk. Resultatene var så gode at flere stålverk senere utviklet tilsvarende legeringer.

Langsiktige ringvirkninger

Gullfaks-prosjektet ble et vendepunkt for norsk verfts- og leverandørindustri. Ved å tilpasse krav og spesifikasjoner til eksisterende kompetanse, samtidig som man introduserte ny teknologi og materialer, ble norsk industri både mer konkurransedyktig og bedre rustet for fremtidige oppdrag. Erfaringene fra karbon- og rustfritt stål på Gullfaks A skapte nye standarder for kvalitet, kostnadseffektivitet og samarbeidsformer, og ble raskt tatt i bruk på senere prosjekter.

Denne målrettede «fornorskningen» av krav og løsninger bidro ikke bare til å sikre norske arbeidsplasser i en tid med sterk internasjonal konkurranse – den la også grunnlaget for en robust, innovativ leverandørindustri som fortsatt setter preg på offshoreprosjekter verden over.

Basert på Helge Hatlestad.  (2021). Femti år med oljeproduksjon. Mitt liv. [Helge Hatlestad]