«Under opplæring»

– Det krev meir skruing i arbeidet her enn på nyare plattformer, fortel prosessteknikar, Anette Kristin Darre Øberg, om arbeidet på Gullfaks A.[REMOVE]Fotnote: Prosessteknikar, Anette Kristin Darre Øberg, i samtale med Ole Kvadsheim, Shadé B. Martins og Julia Stangeland på Gullfaks A, 25. juni 2024. Medan nyare plattformer er meir moderne, er Gullfaks A, B og C bygd i ei tid der ein del prosessar framleis var manuelle.

I tillegg til at eldre damer – eldre plattformer – krev meir vedlikehald og er laga i ei tid då arbeidet blei gjort på ein annan måte, har òg dei store plattformene på Gullfaksfeltet, særleg Gullfaks A og C, gode moglegheiter til mengdetrening innanfor både helse, helikoptertrafikk og kranføring, så vel som innanfor brønn og boring.

Lærlingar og opplæring står sterkt på Gullfaksfeltet, så vel som i selskapet elles.

Statoil-/Equinor-lærlingar

Statoil (i dag Equinor) blei godkjent som lærebedrift i 1980. Den fyrste lærlingen skulle lære seg typografifaget på Statoil sitt hustrykkeri.[REMOVE]Fotnote: Status, 1980, vol. 7 nr. 19. «Statoil godkjent som lærebedrift. Inger S. Ravnestad trykkeriets første typograflærling», s. 5.

Typografifaget har gått over i historia, men Equinor tek framleis imot lærlingar. Rundt 150 personar får kvart år opplæring i Equinor.[REMOVE]Fotnote: Ifølgje Statoil/Equinor sine eigne årsrapportar hadde selskapet i perioden mellom 2013 og 2019 i snitt 146 lærlingar. Dei siste åra har ikkje selskapet oppgitt talet på lærlingar i årsrapporten. Sørvis- og administrasjonsfaget og IT-faget er kanskje det som er enklast å samanlikne med typografifaget. Skal ein ut av kontora tilbyr Equinor læreplassar innanfor fag som automatikk, industrimekanikk, kjemiprosess og laboratoriefaget, kran- og løfteoperasjonsfaget og logistikkfaget. Kokkelærlingar kan òg få opplæring i Equinor. [REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/no/karriere/fagomrader-for-laerlinger  Lasta ned 2. september 2024.

Ein del av læreplassane finst på Equinor sine landanlegg, særleg på Mongstad og Kårstø, men nokre av dei finst òg offshore.

Rekrutteringsbehov

Forskingsinstituttet NORCE har gjort ei vurdering som viser at det i åra framover vil vere eit behov for å erstatte mange offshore-tilsette. Det største rekrutteringsbehovet ligg innanfor tilsette med fagbrev. Fram mot 2028 er det estimert at det årleg er eit behov for å erstatte mellom 250 og 300 personar med andre som har fagbrev.[REMOVE]Fotnote: Fjelldal, Øystein M. og Blomgren, Atle (begge NORCE). Offshoreansatte 2018-2023. Rapport nr. 23-2023, Helse og Samfunn, s. 50. https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/bitstream/handle/11250/3120611/NORCE%20H%26S%20rapport%20nr.%2023-2023.pdf?sequence=1&isAllowed=y  Lasta ned 1. august 2024.

NORCE skriv vidare i den same rapporten at om lag 30 prosent av dei som arbeidar offshore er tilsett i operatørselskapet, medan resten arbeider i selskap som driv med til dømes boring, riggdrift, vedlikehald eller undervassteknologi.[REMOVE]Fotnote: Fjelldal og Blomgren, Offshoreansatte 2018-2023, s. 3 og 13.

I tillegg til å vere lærling i operatørselskapet, vil det òg vere mogleg å vere lærling offshore i eit av underselskapa. Ein del av desse lærlingane vil nok ha si læretid på land og fyrst komme ut når dei er ferdig utdanna, men særleg innanfor brønn og boring, er det naturleg at heile eller delar av læretida skjer offshore. Ifølgje opplæringskontoret for offshorefag har det sidan 1999 vore 3308 læringar innanfor boring, brønnsørvis, fjernstyrte undervassoperasjonar og kranfaget som har hatt læretida si på ein offshoreinstallasjon. Ikkje alle i regi av Equinor.[REMOVE]Fotnote: E-post sendt frå Hanne Grethe Kvamsø, dagleg leiar, Opplæringskontoret for Offshorefag (OOF) til Julia Stangeland, 5. august 2024.

Som med brønn og boring, er det best å lære eit prosessanlegg å kjenne der prosessanlegget finst. Dei som ikkje får læretid på land, kan til dømes ende opp med å bli lærlingar på Gullfaksfeltet.

Arbeid over tid

«Du har egentlig veldig liten tid på deg. To år, det høres ut som lang tid. Her må du være veldig skjerpa når du er her, og så må du repetere når du er hjemme. Tegne og fortelle for deg selv. Hvis ikke så blir det tungt,» fortalte prosessteknikar Ole Johan Sverdrup til lærlingen sin, Ingelill Johansen Handeland då ho var ute på sin fyrste tur rundt 2005.[REMOVE]Fotnote: NRK. Oljeriket. 2005. Ca. 20 minutt ut i 5. episode. https://tv.nrk.no/serie/oljeriket/sesong/1/episode/PRHO97000504 Lasta ned 3. september 2024.

Sverdrup siktar nok til at offshoreturnusen gjer at det stadig blir avbrot frå opplæringa. Med tida til hjelp vil det likevel gå bra.

«I begynnelsen var det veldig vanskelig. Da var alt bare grøt, liksom, og jeg var skikkelig forvirra, men nå går det bedre og bedre,» fortalte Johansen Handeland nesten eitt år etter at ho starta som lærling.[REMOVE]Fotnote: NRK. Oljeriket. 2005. Ca. 15 minutt ut i 7. episode. https://tv.nrk.no/serie/oljeriket/sesong/1/episode/PRHO97000704 Lasta ned 3. september 2024.

Kanskje hadde ho litt den same kjensla som lærling Ellen-Anna Øverleir hadde då ho starta si læretid på Mongstad: «Til å begynne med ser en ikke prosessanlegget for bare rør.»[REMOVE]Fotnote: Status, 2006, nr. 6. «Klekker ut operatører», s. 16 og 17.

Som prosessteknikar, Anette Kristin Darre Øberg, uttrykte det i byrjinga av teksten, er Gullfaks-plattformene etter hennar meining ein god læreplass. På dei eldre plattformene vil lærlingane kunne få eit godt grunnlag som gjer dei rusta til å både arbeide på eldre og nyare plattformer seinare.

Heller ikkje logistikkarbeidet er rett fram på Gullfaks. Medan installasjonar som Johan Castberg er bygd med utgangspunkt i at det skal vere enkelt å bruke truck for å flytte konteinerar frå forsyningsdekket til ulike område på installasjonen, er ikkje det tilfelle på Gullfaksplattformene. Her må konteinarane flyttast med éi av dei fire kranene. Dette, saman med den store mengda med forsyningar, gjev kranførarlærlingane mykje mengdetrening.

Repetisjon er òg viktig i andre former for opplæring og spesialisering.

Mengdetrening

– Nye offshore-sjukepleiarar blir ofte gitt arbeid på dei største plattformene. Der er det flest folk og derfor gode moglegheiter for mengdetrening, fortel sjukepleiar på Gullfaks A-plattforma, Anne Marthe Våge Djønne.[REMOVE]Fotnote: Sjukepleiar Anne Marthe Våge Djønne i samtale med Shadé B. Martins, Ole Kvadsheim og Julia Stangeland på Gullfaks A, 26. juni 2024.

Sjølv om offshore-sjukepleiarane er ferdig utdanna når dei kjem om bord, er det lettare å bli trygg på den nye arbeidskvardagen på dei større plattformene.

Det høge talet på arbeidarar om bord til ei kvar tid, særleg på dei store plattformene Gullfaks A og C, gjer òg at det blir fleire helikopteravgangar og gode moglegheiter til å øve seg på det å ta imot helikopter og nye mannskap og på å sende dei heim, fortel Helicopter Landing Officer (HLO), Tor Gunnar «Tolle» Groven. Han fortel vidare at det er grunnen til at Gullfaks A ofte blir brukt når det skal lærast opp nye HLO-ar.[REMOVE]Fotnote:HLO Tor Gunnar «Tolle» Groven i samtale med Shadé B. Martins, Ole Kvadsheim og Julia Stangeland på Gullfaks A, 26. juni 2024.

Etter to år «under opplæring» har lærlingane forhåpentlegvis fått utøve dei fleste arbeidsoppgåvene knytt til yrket sitt, fått observere og praktisere, slik at dei er klare til å ta fagbrev. Nokon går då i land, andre blir verande offshore, på Gullfaksfeltet eller på andre olje- og/eller gassfelt.