Ti km senere: historien om Gulltopp

Gullfaks ble satt i produksjon i 1986 og på slutten av 1990-tallet var produksjonen på topp. Nå skulle oljen fra satellittene hentes inn. I et lite område på vestkanten av blokk 34/10 oppdaget geologene et lovende område. Feltet fikk først navnet Dolly, før det siden ble endret til Gulltopp. I 2002 boret Deepsea Trym en brønn som bekreftet at Dolly hadde en oljekolonne på om lag 115 meter og var stort nok til å utvinnes. Brønnen var for øvrig Statoils første letebrønn i U-form.[REMOVE]Fotnote: Jørgen Sirum; Magnus Helge Eriksson; Terje Hals; Bente Øygarden; Henrik Gade. ”Gulltopp lang brønn på GFA”. Fagrapport. TPG4851 Eksperter i Team. Gullfakslandsbyen 2008. Letestrategi (ntnu.no) En brønn som går opp i en vinkel som overskrider 90 grader.[REMOVE]

Fotnote: Ndla. Brønnbaner. Brønnbaner – Boring – BETA – NDLA

I startfasen vurderte Statoil to ulike utvinningsstrategier. Den ene muligheten var å bruke havbunnsramme med to brønner. Dette ville være den tryggeste løsningen. Men det ville også kreve en undervannsbygging med tilhørende kostnader knyttet til leie av rigg, boring og komplettering – og å knytte havbunnsrammene til en produksjonsenhet.[REMOVE]Fotnote: Jørgen Sirum; Magnus Helge Eriksson; Terje Hals; Bente Øygarden; Henrik Gade. ”Gulltopp lang brønn på GFA”. Fagrapport. TPG4851 Eksperter i Team. Gullfakslandsbyen 2008. Letestrategi (ntnu.no).

Den andre løsningen var boring av en lang brønn fra Gullfaks A. På dette tidspunktet var det ikke boret så lange produksjonsbrønner. Sjansen for å mislykkes var større enn for havbunnsrammen, likevel falt valget på denne løsningen. Dersom planen lyktes, ville kostnaden bli betydelig lavere enn hva som ville være tilfelle med en undervannsløsning.[REMOVE]Fotnote: Steensen, Anders J. (2006. 2. mai). Gulltopp – flaks for Gullfaks. Teknisk Ukeblad.  Brønnen kunne knyttes til plattformen, som hvilken som helst annen brønn på feltet, og – ikke minst – kunne brønnen vedlikeholdes med eksisterende boreinnretning.

Men boring av en så lang brønn ville kreve mye. Gullfaks A-plattformen var kun designet for brønner på maks seks km. En rekke andre bore- og materialtekniske utfordringer gjorde at det tok sin tid å bore brønnen. Produksjonsstarten ble opprinnelig satt til juli 2005, men først i april 2008 kom produksjonen i gang.

Sluttet aldri å være vanskelig

1100 metter nede i en gammel brønn på Gullfaks A ble det kjørt et sidesteg. En nesten ti kilometer lang brønn skulle bores så godt som horisontalt.

Geologien er alltid utfordrende med ulike bergarter og varierende trykk. For Gulltoppbrønnen var forholdene enda verre. Oljen lå uvanlig grunt. For hver meter som skulle bores nedover, måtte det i gjennomsnitt bores fire meter bortover. Og de fleste høydemetrene måtte brukes øverst i brønnen. Utfordringen var å få selve borestrengen til å gå ned i brønnen, fordi boret drives fremover av tyngdekraften.

Helt fra begynnelsen slet boremannskapet med en aldrende rigg. Boremodulen på Gullfaks A er fra midten av 1980-tallet og designet for brønner med maksimumslengde på seks kilometer.[REMOVE]Fotnote: Jørgen Sirum; Magnus Helge Eriksson; Terje Hals; Bente Øygarden; Henrik Gade. ”Gulltopp lang brønn på GFA”. Fagrapport. TPG4851 Eksperter i Team. Gullfakslandsbyen 2008. Letestrategi (ntnu.no).

Høsten 2005, da borekronen var kommet til om lag 8000 meter, støtte mannskapet på problemer. Boreslammet klarte ikke holde formasjonen stabil og veggene i brønnen kollapset og tettet igjen borehullet. Etter at forsøkene på å rense brønnen ikke lyktes, ble den delen av brønnen plugget og det ble foretatt et nytt sidesteg fra 3200 meter.[REMOVE]Fotnote: Sintef.no Ny æra for Gullfaks. sintef.no/globalassets/upload/teknologi_og_samfunn/smartere-sammen/statoil-aktuelt.pdf/.

I juli 2007, da brønnen nærmet seg 9500 meter, røk borestrengen. Hullet måtte igjen plugges og forlates. I den forbindelse sviktet også bremsesystemet på boreriggen, boltene i boretårnet løsnet og flere stålbjelker slo sprekker. Samtidig sviktet den ene av transformatorene på Gullfaks A. Dette medførte at utstyret måtte oppgraderes og boreoperasjonen utsettes i fem måneder.[REMOVE]Fotnote: WE – internmagasin for StatoilHydro. (2008. mai). Brønnen som ikke ville ta slutt.

Flere mislykkede forsøk ble gjort og på de siste 500 meterne frem til målet brukte boremannskapet nesten et helt år. Men med den aller siste sjansen borelaget fikk, lyktes de med å komme helt frem.

Tirsdag 8. april 2008 sto jubelen i taket på Gullfaks A-plattformen. Den mest kompliserte brønnen i StatoilHydros historie sto ferdig og hydrokarbonene strømmet opp gjennom brønnen på 9910 meter. Dette gjorde den til verdens lengste produserende brønn fra en offshoreplattform. Gulltopp skulle, sammen med andre prospekter i området, sikre fortsatt drift av Gullfaks. Samtidig ga boringen av Gulltopp verdifull kunnskap som kunne brukes i fremtidige prosjekter.[REMOVE]

Fotnote: Jørgen Sirum; Magnus Helge Eriksson; Terje Hals; Bente Øygarden; Henrik Gade. ”Gulltopp lang brønn på GFA”. Fagrapport. TPG4851 Eksperter i Team. Gullfakslandsbyen 2008. Letestrategi (ntnu.no).