Statoil inntar Sandsli

Statoil startet opp virksomhet i Bergens-området flere år før Sandsli-kontoret sto klart, men da med en større spredning av avdelingene. Gjennom første del av 1980-tallet var for eksempel boreavdelingen plassert på Ågotnes, et godt stykke vest for byen. Produksjonsavdelingen holdt til i leide lokaler i Bergen.[REMOVE]Fotnote: Statoil. (1990, november). Gullfaks – glimt fra historien om et helnorsk oljefelt. Den norske stats oljeselskap a.s. Stavanger. Side 38. https://www.nb.no/items/4f4ceb82f9be24c64834e1a04a0a7ca1?page=0&searchText=helnorsk

21. november 1984 ble det samlokalisert, da Statoils administrasjonsbygg på Sandsli hadde offisiell åpning. De ansatte hadde flyttet inn halvannen uke i forveien. Under åpningen var i alt 400 av kontorplassene bemannet.[REMOVE]Fotnote: Statoil. (1984). Sandsli innviet. Status: internavis for Statoil-ansatte (Nr. 18, s. 5). Administrasjonssenteret hadde en prislapp på rundt 355 millioner 1984-kroner (1,1 milliarder 2024-kroner), og rommet 700 arbeidsplasser fordelt over fire etasjer.[REMOVE]Fotnote: Lerøen, B. V. (2006). 34/10 Olje på norsk – en historie om dristighet. Statoil, 91. 

Kostnadene lå noe over de opprinnelige prisanslagene, som strakk seg fra 250 til 300 millioner.[REMOVE]Fotnote: Statoil. (1990, november). Gullfaks – glimt fra historien om et helnorsk oljefelt. Den norske stats oljeselskap a.s. Stavanger. Side 18 og 31.   https://www.nb.no/items/4f4ceb82f9be24c64834e1a04a0a7ca1?page=0&searchText=helnorsk     Et av høydepunktene under åpningen var avdukingen av 700 oljelamper, alle fylt med olje fra Gullfaksfeltet, som sammen dannet en Statoil-logo.[REMOVE]Fotnote: Statoil. (1984). Sandsli innviet. Status: internavis for Statoil-ansatte (Nr. 18, s. 5).

En av faktorene som gjorde Sandsli til et egnet sted var nærheten til flyplassen på Flesland, hvor det gikk daglige helikopteravganger til Gullfaksfeltet.[REMOVE]Fotnote: NRK. (1987, 25. mars). «I nervesenteret for Gullfaks og Oseberg». Reportasje fra Sandsli i Bergen.

Kontorlokalets oppbygning

Hovedbygningen i Statoils nye administrasjonsbygg på Sandsli besto av fire etasjer. I hver ende delte korridorene seg i to, og i enden av korridoren delte de seg i to igjen. De fleste avdelingene i Gullfaks-administrasjonen var plassert i hver sin ende. Struktureringen innebar forholdsvis store avstander mellom de ulike avdelingene.  

Den øverste ledelsen var plassert i fjerde etasje i midtpartiet, avskåret fra forbigående trafikk med store sekretærrom. Avdelingsledere var lokalisert i sine respektive avdelinger, i endene av bygget.[REMOVE]Fotnote: Rolf, Haugen, J., Solheim, J., & Øvale, T. U. (1986). Gullfaks produksjon – en organisasjon i rask vekst (AI-Dok. 4/86).  Arbeidspsykologisk Institutt, Arbeidsforskningsinstituttene. Kap. 3.2.1 Lokalitet.  

I en rapport fra Arbeidspsykologisk institutt, laget på oppdrag fra Statoils driftsorganisasjon for Gullfaksfeltet (februar 1986), oppsummeres oppbyggingen slik:   

“Denne lay-out forsterker inntrykket av å være i en egen verden. Når man befinner seg f.eks. i Personalavdelingen, har man ingen umiddelbar føling med noen av de andre avdelingene. Man ser dem ikke, man hører dem ikke, og man må heller ikke passere gjennom dem for å komme seg dit. Hver fløy er en egen liten øy for seg selv.”[REMOVE]Fotnote: Rolf, Haugen, J., Solheim, J., & Øvale, T. U. (1986). Gullfaks produksjon – en organisasjon i rask vekst (AI-Dok. 4/86).  Arbeidspsykologisk Institutt, Arbeidsforskningsinstituttene. Kap. 3.2.1 Lokalitet. 

Samtidig var lokalet utrustet med flere møteplasser, som felles kantine, og kafferom både mellom hovedfløyene og småfløyene. Kontorlokalene ble samtidig beskrevet som lyse og komfortable med behagelige farger, tepper på gulvene og planter.   

Utvikling i Bergen på 2000-tallet

Statoil var først ute med å legge administrasjonen til Sandsli, men flere fulgte etter. I 2005 hadde i overkant av 200 bedrifter tilknyttet olje- og gassindustrien etablert seg i Bergen, mange av dem i Sandsli-området. Norsk Hydro var raskt ute med å legge administrasjonsenheten for Osebergfeltet til Bergen, noen minutters gange i nordøstlig retning fra Statoil. Sammen med Gullfaks var Oseberg et stort felt som plasserte Bergen i begivenhetenes sentrum. Bergen utviklet seg etter hvert til å bli den byen i Norge med flest Hydro-ansatte.[REMOVE]Fotnote:   Steensen, J. A. (2005, 29. november). Norges største oljeby. Teknisk Ukeblad. Hentet fra https://www.tu.no/artikler/norges-storste-oljeby/264060    Gjennom sammenslåingen av Statoil og Hydro i 2007 ble flere nøkkelaktiviteter lagt til Bergen, blant annet hovedkvarteret for ledelsen for teknologi og ny energi. I 2011 var nærmere 60 prosent av Statoil sine felt på norsk sokkel driftet fra Bergen.[REMOVE]Fotnote: Gjerde, K. Ø. (2011). Oljebyer i Norge (s. 20). Hentet fra norskolje.museum.no/3398_426a5f5a6f2a43d2ad6fde43ec5814c4.pdf  

På flyttefot

Omtrent samtidig som Statoil og Hydro slo seg sammen, ble det satt opp en bro mellom de to kontorbyggene. Broen kunne fungert som en fin metafor for de to selskapene som fant sammen. I dag er det imidlertid ikke mange Equinor-ansatte å se på broen. I 2011, noen år etter fusjonen, solgte Statoil det originale kontorbygget sitt (Sandslihaugen 30) til DNB Scandinavian Property Fund.[REMOVE]Fotnote: DNB Næringseiendom. (2020, 7. januar). Vestland Fylkeskommune har flyttet til Sandslihaugen 30. Leietaker DNB. Hentet (januar 2025) fra https://leietakerdnb.no/vestland-fylkeskommune-har-flyttet-til-sandslihaugen-30/   Etter en periode på fem år hvor Statoil leide lokalene fra DNB, flyttet de inn i de gamle Hydro-lokalene, som var blitt utvidet og modernisert. 

Etter at Statoil hadde flyttet ut, ble det originale kontorbygget leid ut til Vestland fylkeskommune, som trengte et midlertidig lokale etter «fusjonen» mellom Hordaland og Sogn og Fjordane. I 2023 ble kontorlokalet solgt videre til Selvaag Bolig ASA, som arbeider med å transformere området til boligformål.[REMOVE]Fotnote: Saltnes, D.-J. (2023, 23. mars). Selvaag Bolig kjøpte Sandslihaugen 30. Estate Vest. https://www.estatevest.no/selvaag-bolig-kjopte-sandslihaugen-30/ Deler av bygget brukes i 2024 også som internasjonal skole.