Kode rød – del 1. Gasslekkasjen

Det første tegnet på at noe var galt kom den 30. april 2010. Da oppstod det et gasskick i brønn 34/10-C-6. Gasskick er en indikasjon på ustabilt brønntrykk, der gass trenger inn i boreslammet under boring. Dette varslet om at brønnens barrierer ikke fungerte som de skulle. Til tross for hendelsen fortsatte boreoperasjonene, men situasjonen utviklet seg dramatisk den 19. mai. Denne dagen strømmet gass ukontrollert inn i brønnen og videre opp på plattformdekket. Alarmen ble utløst, og 89 personer ble evakuert fra Gullfaks C.

I løpet av denne kritiske fasen mistet Statoil store mengder boreslam til undergrunnen, noe som forverret situasjonen. Boreslammet fungerer som en viktig barriere for å holde formasjonspresset under kontroll, og tapet av slam førte til at brønnens trykkbarrierer ble svekket. Det gjenværende mannskapet om bord jobbet intenst med å stabilisere brønnen, men de lyktes ikke i å stanse gassinnstrømningen. Først etter nesten to måneder, den 8. juni, kunne Statoil melde at brønnen var under kontroll.

Konsekvensene av hendelsen var betydelige. Produksjonen på Gullfaks C ble stengt i nesten to måneder, og ble først startet igjen 14. juli. Fordi Gullfaks C prosesserer olje og gass fra en rekke nærliggende felt – deriblant Gullfaks Sør, Gimle, Tordis, Vigdis og Visund – førte stansen til omfattende inntektstap. Hendelsen utløste også en rekke granskinger fra Petroleumstilsynet (Ptil) og interne revisjoner i Statoil, som avdekket alvorlige svakheter i selskapets sikkerhetskultur, særlig når det gjaldt barrierestyring, risikoforståelse og etterlevelse av interne prosedyrer.

At hendelsen ikke utviklet seg til en storulykke, skyldtes i stor grad tilfeldigheter. Episoden på Gullfaks C står i ettertid som et alvorlig varsel om hvor sårbare offshoreoperasjoner kan være når tekniske utfordringer møter organisatoriske og kulturelle svakheter.