Slepet fra Vats til Stord

Nyttårsfeiringen ved årsskiftet 1988/89 kom i andre rekke for de involverte i slepet av Gullfaks C sitt understell fra Nord-Rogaland til Sunnhordland. For første gang skulle et plattformunderstell av betong slepes på åpent hav om vinteren.

Å slepe tidenes til da tyngste innretning utaskjærs, var ingen spøk. Det ferdige betongunderstellet med bunnseksjon, celler, skaft og mekanisk utrustning skulle nå ut på en fire dager lang ferd på 145 nautiske mil. Værmeldingene så i starten dystre ut, men etter hvert klarnet det opp. Slepet kunne starte, sent om kvelden den 30. desember 1988, bare noen timer forsinket.

En utfordring var at den gigantiske konstruksjonen måtte ut på åpent hav utenfor Karmøy og Bømlo før slepet igjen kunne finne smulere farvann og ankres opp rett sør for Stord.

Hvis vindstyrken ble kraftigere enn stiv kuling, måtte understellet ankres opp. På forhånd var det derfor planlagt flere beredskapshavner der installasjonen om nødvendig kunne søke ly.

Med en samlet propellkraft på over 100 000 hestekrefter sørget ni slepebåter for framdriften. Det gikk ikke fort, snitthastigheten var på 1,8 knop, det vil si vanlig gangfart.[REMOVE]Fotnote: Om slepet, se: Nedrebø, Rune (31.12.1988) Gullfaks C mot Stord. Kolossen forlot Yrkjesfjorden i går kveld. I: Stavanger Aftenblad 31.12.1988, s. 5.

Understellet stakk 80 meter under havoverflaten under slepet. Understellet kom trygt fram til Digernessundet ved Stord, der neste steg var forberedelser til sammenkoblingen med dekket.