Slepet fra Stord til feltet
Selv for blaserte bransjefolk var dette spesielt. Aldri hadde tyngdekraften blitt utfordret i så stor skala på denne måten.
130 000 hestekrefter var til disposisjon for å slepe konstruksjonen til sitt endelige bestemmelsessted. Aldri før (eller siden) har mennesker flyttet en så tung gjenstand. 1,5 millioner tonn betong og stål skulle flyttes fra Stord til feltet, en avstand på 154 nautiske mil.
Plattformen stakk 210 meter ned i dypet. På vei ut til havet var det på det på det grunneste 215 meter dypt, altså få meters klaring. For stabilitetens skyld ønsket Statoil at plattformen stakk så dypt som mulig. Men selskapet måtte samtidig sørge for tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. Grunnstøting var ikke et alternativ, det ville gått inn i historiebøkene på en måte ingen ønsket.
På forhånd var det derfor blitt gjort omfattende testing av hvordan hastigheten på slepet kunne påvirke plattformen. Det var blant annet viktig å få kartlagt hvor mye plattformbunnen beveget seg sidelengs ved ulike hastigheter. Årsaken var at «hvis plattformbunnen ikke holder seg vannrett, men vipper ned fra side til side, kreves det større klaring til bunnen. Da må plattformen høyere opp og dekksvekten reduseres.»[REMOVE]Fotnote: Hansen, Thorvald Buch m. fl. (1990). Gullfaks – glimt fra historien om et helnorsk oljefelt. Stavanger. Statoil, s. 111.
Men det var ikke bare i dypet at utfordringene lå. Plattformens høyde over vannflaten gjorde det problematisk å komme gjennom Langenuen, et smalt sund mellom Stord og Tysnesøy, Her måtte kraftspennet legges høyere opp, slik at laveste høyde over vannflaten var på rundt 200 meter.[REMOVE]Fotnote: Hansen, Thorvald Buch m. fl. (1990). Gullfaks – glimt fra historien om et helnorsk oljefelt. Stavanger. Statoil, s. 129.
Gullfaks C kom velberget ut fra det norske fjordlandskapet og hadde nå bare åpent hav mellom seg og feltet. Slepehastigheten var på 1,7 knop. Slepebåtene ble dirigert fra en kontrollsentral på plattformen.
Slepet kom fram til feltet ett døgn før planlagt tid, men den endelige nedsettingen på feltet ble utsatt på grunn av dårlig vær. Vinden måtte ikke være kraftigere enn 10-15 knop, og selv om det kostet millionbeløp for hver dag med venting, var sjefen for slepet, Tormod Reppe krystallklar: «Her står så store verdier på spill at det er utelukket å ta noen sjanser.»[REMOVE]Fotnote: Jupskås, Stein Halvor (06.05.1989) En koloss til 16 milliarder. I: Stavanger Aftenblad, s. 6. Og han hadde sine grunner: Flere rørledninger lå nemlig nær det planlagte nedsenkningspunktet.
8. mai kunne nedsettingen av plattformen begynne. Egentyngden gjorde at plattformen trengte ned i havbunnen med en fart på en kvart til en halv meter per time. 10. mai kunne ingen storm lenger rikke plattformen – da stod bunnseksjonens skjørt 18 meter ned i havbunnen. Avviket i plattformens posisjon var minimalt (tre meter sør og sju meter øst). Driftsdivisjonen i Bergen overtok nå formelt plattformen.[REMOVE]Fotnote: Om slepet og nedsenkningen, se:
– Hansen, Thorvald Buch m. fl. (1990). Gullfaks – glimt fra historien om et helnorsk oljefelt. Stavanger. Statoil, s. 126-128
– Jupskås, Stein Halvor (06.05.1989) En koloss til 16 milliarder. I: Stavanger Aftenblad, s. 6.
– Status (1989), nr. 9 Kontrollsenteret på Gullfaks C i drift. (s. 16 Journalist: Egil Risnes)
Et stort sprang i dypet
Gullfaks C ble som den første condeep-en dimensjonert til å plasseres på over 200 meters havdyp. Det var betydelig dypere vann enn de tidligere condeep-plattformene. Gullfaks A ble plassert på 135 meter, Gullfaks B på 141 meter. Statfjord A, B og C stod alle på 145 meters dyp.
Plassert på 216 meters dyp slo altså Gullfaks sine forgjengeres rekord med 71 meter. Det var et hopp som skulle vise seg å bli det største i condeep-historien. Draugen skulle noen år senere bli plassert på 35 meter dypere (251 meter), mens Troll A med sine 303 meter under havet slo forgjengeren med 52 meter.
Det er også verdt å merke seg at betongunderstellet med sine 262 meter faktisk var mer enn 100 meter høyere enn understellet på Gullfaks A.
——————————–
Figuren nedenfor viser hvilken condeep på norsk sokkel som til enhver tid har vært plassert på størst havdyp. Avstanden mellom Statfjord A og Gullfaks C representerer det største enkelthoppet, men rekorden holdt kun i fire år og ble slått av Draugen i 1993. Troll A er i dag den condeep-en som er plassert på det største dypet. Merk at condeep-er som er festet til havbunnen med strekkstag, som Snorre A og Heidun, ikke er inkludert.
