C-slepet fra Gandsfjorden til Vats

De store dimensjonene ved Gullfaks C gjorde at Gandsfjorden ikke var dyp nok for det videre arbeidet etter at understellets bunnseksjon var ferdigstilt. Yrkjesfjorden i Nord-Rogaland hadde imidlertid store dyp og beskyttede forhold for slike monumentale oppdrag.

Mandag 25. mai 1987 startet slepet av Gullfaks C sin 190 000 tonn tunge bunnseksjon. Den bestod av bunnen av de enkelte cellene og tilhørende skjørt, det vil si betongvegger i fortsettelsen av cellekonstruksjonene som skulle gi feste i «myke» havbunnsforhold med mye bløt sand og leire.

På det bredeste hadde den armerte betongkolossen en diameter på 160 meter. Slepet var på i alt 40 nautiske mil og konstruksjonen stakk 32 meter dypt. Slepet var fremme dagen etter, og gjennomsnittsfarten hadde vært 1,5 knop, det vil si rolig gangfart.[REMOVE]Fotnote: Jølbo, Ove (26.05.1987). Gullfaks Cruise. Bunnseksjonen til Vats i løpet av ettermiddagen. I: Stavanger Aftenblad 26.08.1987, s. 12.

Å slepe en slik innretning var på ingen måte en rett-fram-operasjon, heller ikke i geografisk forstand.

Den første delen av reisen (se punkt 1 på kartet) gikk nordøstover i Gandsfjorden, så østover på nordsiden av øya Usken, deretter nordover igjen (2) mellom Talgje, Fogn og Finnøy. Den korteste veien videre hadde vært videre nordover mellom Sjernarøyene og Ombo, men her er det grunt. Dermed gikk ferden rundt store deler av Ombo, først på sørsiden, så på østsiden og så i nordvestlig retning før det igjen gikk nordover inn Vindafjorden og så vestover i Yrkjesfjorden til Vats (3).[REMOVE]Fotnote: Kartet viser også sleperuten etter at arbeidet med hovedgliden og skaftegliden var ferdig i Vats. Dette slepet med det langt på vei ferdige understellet dro ut Nedstrandsfjorden og Boknafjorden (4) mot Stord for sammenkobling av understell og dekk.