Moduler til Gullfaks AGullfaks C godkjent av Stortinget

Reddet av B-dekket?

person AV OLE KVADSHEIM, NORSK OLJEMUSEUM
15. april 1985 signerte Moss Rosenberg Verft kontrakt om å bygge Gullfaks B-dekket. Med den nye ordren fikk verftet pusterom til å gjennomføre omorganiseringer for å øke konkurranseevnen for fremtiden. Det var ikke ukontroversielt.
— Inspeksjon av stålkonstruksjon under byggingen av dekket til Gullfaks B ved Moss Rosenberg Verft. Foto: Øyvind Hagen/Equinor
© Norsk Oljemuseum

Moss Rosenberg Verft (MRV) hadde, i tiden forut for tildelingen av kontrakten på Gullfaks B-dekket, mistet flere store sjanser. Gullfaks A-dekket hadde gått til Aker Stord. I februar 1985 gikk en 300 millioners kontrakt på koblingsarbeid for de tre Ula-plattformene til Haugesund Mekaniske Verksted. At MRV hadde fått kontrakt (160 millioner) på utrustning av skaftene til Gullfaks B i september 1984 var ikke nok til å sikre bemanningen fra våren 1985.[REMOVE]Fotnote: Olsen. M. (04.09.1984) Gullfaks B til MRV. Stavanger Aftenblad Rosenberg lå gjennomgående høyere i pris enn konkurrentene sine, og hadde gjort det i lang tid.[REMOVE]Fotnote: Steen-Johnsen. I. (27.02.1985) Bitter pille for Rosenberg. Stavanger Aftenblad side 8.  

15. april 1985 kom redningen (på kort sikt) da verftet signerte kontrakt med Statoil om bygging av dekket til Gullfaks B.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. 1985 Nr. 4 s. 15 Oppdraget førte til at en stor del av permitteringsvarslene som verftet hadde sendt ut noen måneder tidligere, ble trukket.[REMOVE]Fotnote: Sletten. S (16.04.1985) Antall permitterte betydelig redusert. Stavanger Aftenblad. s. 8 Men ikke alle kunne vende tilbake. Det var et ledd i en omstruktureringsprosess, hvor MRV skulle gjenvinne tapte markedsandeler og øke konkurranseevnen. Videreutdanning av deler av arbeidsstyrken, omskolering og omorganisering skulle sikre mer allsidige fagarbeidere. Målet var samtidig å bli et mer offshore-rettet verft.

Gullfaks B-kontraktene ga et pusterom til å gjennomføre omorganiseringen. I sum hadde kontrakten på utrustning av B-skaftene og bygging av dekket en verdi på 1,2 milliarder 1984-kroner.[REMOVE]Fotnote: 160 millioner på utrusting av skaft, og litt over en milliard på bygging av dekk.  Presset på å stadig skaffe nye store kontrakter dempet seg dermed for en periode.[REMOVE]Fotnote: Nerheim. G, Jøssang. L.G, Utne. B.S.(1995)  I Vekst og forandring. Rosenberg Verft 100 år 1896-1996. Kværner. S. 417 Etter tildelingen av dekkskontrakten for Gullfaks B trakk MRV seg blant annet ut av konkurransen om bygging av Oseberg A-dekket.[REMOVE]Fotnote: Steen-Johansen. I. (30.05.1985) Håpet brast for Haugesund Mek. Stavanger Aftenblad side 6  

Utstyr merket for Gullfaks B-prosjektet ved Moss Rosenberg Verft. Foto: Øyvind Hagen/Equinor

Protest mot fortsatte permitteringer 

Kontrakten på B-dekket gjorde det imidlertid vanskeligere å forankre permitteringene på bakkeplan . 

Samme måned som MRV fikk kontrakten på B-dekket, organiserte klubben to aksjoner hvor de dro hjem fra jobben i arbeidstiden. Protesten var rettet mot at MRV ikke trakk tilbake permitteringen for syv av de ansatte, selv om ordrebøkene nå var store nok til at verftet kunne regne med et høyt aktivitetsnivå i tiden fremover.  

Symptomatisk 

MRVs situasjon på midten av 1980-tallet er på mange måter symptomatisk for situasjonen til de store plattform-byggerne. Kontraktene var, på tross av at de ble delt opp i mindre moduler, svært store. En enkelt kontrakt kunne vippe et verft fra masseoppsigelser til å ha en knapphet på folk.  

Arbeidet med en større leveranse gikk over ett til to år, før verftet igjen befant seg i en situasjon hvor de var avhengige av å skaffe en ny, større avtale.  

Moduler til Gullfaks AGullfaks C godkjent av Stortinget
Publisert 20. februar 2025   •   Oppdatert 16. desember 2025
© Norsk Oljemuseum
close Lukk