«Oljeriket» – TV-serien om livet på Gullfaks C

Dokumentarserien gikk på NRK og bestod av åtte episoder, hver på en halv time.

Serien ble sendt første gang våren 2006, og var resultatet av at et TV-team siden 2004 hadde fulgt Gullfaks-organisasjonen tett. Dokumentaren fokuserer på enkeltpersoner som representerer sentralt personell på Gullfaks C og på land.

Ansatte på Gullfaks C

Drilleren/boreren: Idar Hidle har vært offshore i 19 år og har gått gradene fra roustabout via roughneck (med arbeidsoppgaver ute på boredekket) til nå å styre disse aktivitetene fra et lukket kontrollrom som driller/borer.

Prosessteknikeren: Ann-Elin Sunde har som en av sine viktigste ansvarsområder å overvåke de mange ventilene som finnes i prosessanlegget.

Plattformsjefen: Einar Skjerven følges gjennom prosessen med å foreta en nødvendig produksjonstans (til en kostnad på 10 millioner kroner per dag) for å kunne reparere tenningsinnretningen på plattformfakkelen.

Kjøkkensjefen: Vi blir med på nyansatte Hermann Myrseth og hans hektiske forberedelser til nyttårsmiddagen.

Kranføreren: Kurt Brevik sitter 80 meter over havoverflaten og løfter containere på flere tonn til og fra forsyningsskip i opptil 5 meters bølger. Hver dag trenger de tre plattformene på Gullfaksfeltet 300 tonn med forsyninger. Nesten alt kommer med forsyningsskip.

Ansatte på land

Geologen: Vi følger blant andre Eirik Graue under boringen av en letebrønn med en prislapp på ca. 150 millioner kroner. Det viser seg å være et funn. Geologenes arbeid følges opp på boredekket (blant andre med Idar Hidle) for å få opp en kjerneprøve. Kjerneprøven kappes opp og sendes til land for videre analyse. Konklusjonen er at det dreier seg om et nytt stort nytt oljefunn (Topas) som siden fikk navnet Gimle. Det skal bli viktig for å forlenge levetiden til Gullfaks.

Produksjonsdirektøren: Vi møter Lars Chr. Bacher i forhandlinger med tillitsvalgte om nedbemanning på Gullfaks C. Bakteppet for samtalene var å få til en lønnsom forlengelse av levetiden på plattformen. Dette var en del av et større bilde, der produksjonen på modne felt gikk ned. På Gullfaksfeltet ville Statoil nedbemanne med 30 prosent i årene framover. Riktig nok uten å si opp folk, men med færre folk på plattformene. Dette skapte uro blant de ansatte.[REMOVE]Fotnote: Felt som Gimle – som ble oppdaget under innspillingen av denne dokumentarserien – har i mange år bidratt til å gi Gullfaks C forlenget liv.

Råoljetraderen/-megleren: Lise Gro Ekholdt selger gullfaksolje til høyest mulig pris. Statoil solgte på denne tiden rundt 3 millioner fat per arbeidsdag. Forhandlingene dreier seg om cent per fat – for en typisk oljelast vil en cent i forskjell utgjøre 50 000 kroner.

Helhet, risiko og universelle tema

Serien kretser også rundt helheten i livssituasjonen når det gjelder det å arbeide offshore. På den ene siden det attraktive ved å jobbe to uker på og fire uker av med god lønn. På den andre siden utfordringene med lange perioder borte fra dagliglivet med familie og venner.[REMOVE]Fotnote: For en forskningstilnærming til dette temaet, se for eksempel: Ljoså, Cathrine Haugene 2013. Shift work in the Norwegian petroleum industry: work-home interference, mental distress and mastery of work. Ph.d.-avhandling, Det medisinske fakultet, UiO.

I siste episode er også sikkerhetsarbeid viet stor plass – et tema med særlig aktualitet siden dette var kort tid etter gassutblåsingen på Snorre A-plattformen i november 2004.

En serie fra 2006 kan ved første øyekast synes gammelmodig. Samtidig er den tidløs, fordi det fremdeles er mange av de samme arbeidsoppgavene som utføres på sokkelen. Mange av temaene, som savn, risiko og kollegial trivsel er universelle og relativt uavhengige av tid og rom. Det gjør serien severdig også i dag – om ikke annet som et tidsbilde på situasjonen på Gullfaks C rundt 2005, slik NRK valgte å vise den.

——————————————————-

Serien er tilgjengelig på NRK: https://tv.nrk.no/serie/oljeriket