ODs pris for økt utvinning

Av Ole Jone Eide

I januar 2005 ble Gullfaks-lisensen tildelt Improved Oil Recovery (IOR)-prisen. Prisen er et av de tydeligste uttrykkene for norske myndigheters verdsetting av arbeidet med å forlenge feltlevetiden på en moden norsk sokkel. Gullfaks-lisensen fikk prisen for 2004. Hva var bakgrunnen for prisen generelt og for denne tildelingen spesielt?

— Et eksempel fra kjøkkenbenken kan brukes for å illustrere oljeproduksjon fra en moden sokkel: Hver dråpe teller. Illustrasjon: Sokkeldirektoratet

Ethvert større leteområde for olje gjennomgår ulike faser. Ofte innebærer dette en tidlig fase med store funn og etter hvert stor produksjon basert på disse. I noe varierende grad, avhengig blant annet av teknologinivå og oljepris, vil det etter hvert melde seg et behov for å utnytte de mindre tilgjengelige delene av de store reservoarene. Videre blir det viktig å finne nye og mindre reservoarer i samme område.

I 1998 etablerte Oljedirektoratet IOR-prisen for å premiere denne type virksomhet. Direktoratet beskriver prisen som «en utmerkelse for kreativitet, standhaftighet og risikovilje når det gjelder å ta i bruk metoder og teknologi som kan øke olje- og gassutvinningen utover det som kan forventes med eksisterende planer og metoder.»[REMOVE]Fotnote: https://www.npd.no/fakta/produksjon/ior/ior-prisen/

Den første prisen gikk til Norsk Hydro for innovativ horisontalboring på Trollfeltet. Metoden har bidratt stort til å øke utvinningen fra tynne oljelag. å få ut mest mulig av både gassen og oljen. Dette er et av de mest kjente eksemplene på Oljedirektoratets rolle som en samfunnsøkonomisk resursforvalter.[REMOVE]Fotnote: Se f.eks. https://equinor.industriminne.no/operatorkampen-om-troll/

Produksjonsdirektør Lars Chr. Bacher og oljedirektør Gunnar Berge under overrekkelsen av IOR-prisen for 2004. Foto: Harald Pettersen/Equinor

Prisutdelingen

Under Teknologikonferansen i Stavanger i januar 2005 mottok Gullfakslisensen IOR-prisen. Sammen med Hydro og Petoro fikk Statoil prisen for å ha oppnådd økt utvinning fra feltet ved hjelp av blant annet ny boreteknologi.[REMOVE]Fotnote: Se film av overrekkelsen her (episode 6, 06:00-07:40). Mottaker på vegne av lisensen, Gullfaks’ produksjonsdirektør Lars Chr. Bacher, uttrykte håp om et fortsatt langt feltliv: «– Vi har økt utvinnbare oljereserver fra hovedfeltet fra 1,3 milliarder fat olje i 1986 til 2,2 milliarder fat i dag. Ambisjonen er å øke reservene ytterligere til over 2,5 milliarder fat olje.»[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/no/news/archive/2005/01/27/PrestigePrizeForGullfaks Et eksempel på resultatet av denne type boreaktivitet med utgangspunkt i Gullfaks C var funnet av Topas, som senere fikk navnet Gimle. Dette funnet ble bredt dekket i dokumentarserien Oljeriket, som gikk på NRK i 2006.[REMOVE]Fotnote: For mer omtale av serien, se artikkelen «Oljeriket» tv-serien om livet på feltet. Omtrentlige angivelser av når Topas-funnet omtales: Episode 3 (Geologer, Sandsli): 06:30-08:30, 11:40-13:00, 16:20-19:00 (funn!), 21:50-23:00, 26:50-28:00. Episode 4 (Boredekk, Gullfaks C): 07:20-09:05 (over 5000 meter rør trekkes ut for å få ut kjerneprøven), 15:00-16:50, 18:00-19:50 (geologer på boredekket), 22:50-25:00 («det lukter hydrokarboner»). Kilde: https://tv.nrk.no/serie/oljeriket

Kjerneprøve fra Topas deles opp på Gullfaks C før den sendes til land for analyse. Utsnitt av skjermbilde fra «Oljeriket» – nrk.no

Statoil/Equinor har mottatt IOR-prisen flere ganger, både alene og sammen med andre selskaper.[REMOVE]Fotnote: Se https://www.npd.no/fakta/produksjon/ior/ior-prisen/ Sist skjedde dette i 2022, da selskapet sammen med andre rettighetshavere i Statfjordfeltet fikk prisen for å ha forlenget levetiden til feltet med nesten 40 år.[REMOVE]Fotnote: Se https://www.npd.no/aktuelt/nyheter/generelle-nyheter/2022/far-ior-prisen-for-systematisk-arbeid-over-lang-tid/