Kvalitetssikringspris til Gullfaks A

Grunnlaget for denne suksessen ble lagt allerede i 1981, da det ble utviklet en prosjektmodell for gjennomføring av de kommende Gullfaks-prosjektene.

Statoil hadde på dette tidspunktet begrensede personellressurser og valgte, i likhet med Mobil på Statfjord, å engasjere en hovedkonsulent som skulle arbeide integrert med selskapets egne folk. Dette innebar at hver leder i Statoils prosjektorganisasjon hadde en direkte motpart hos hovedkonsulenten, mens den endelige beslutningsmyndigheten lå hos Statoils ledergruppe. Oppgavefordelingen ble avklart i fellesskap, basert på erfaring og kompetanse, og det ble utarbeidet stillingsbeskrivelser for alle posisjoner i den felles organisasjonen.

Samtidig ble det igangsatt et viktig arbeid med å etablere prosedyrer og retningslinjer for prosjektgjennomføring og drift. Olav Lappegård, i Statoil, fikk ansvar for dette prosedyreprosjektet, som ble gjennomført i samarbeid med Bechtel. Lappegård ble senere assisterende prosjektdirektør for Gullfaks A. Bechtel-folkene satt i samme etasje som drivverdighetsprosjektet på Forus Øst, noe som førte til tett samarbeid og felles utvikling av metodikk innen de ulike fagområdene.

Parallelt med dette arbeidet igangsatte Prosjekttjenesteavdelingen (PRT) et initiativ kalt ECPAM – Engineering, Construction, Procurement Activity Model – som skulle fungere som et planleggingsverktøy for offshore-prosjekter. Konsulenten som bistod Statoil med dette, var en pensjonert visepresident fra Exxon med lang erfaring fra lignende prosjekter. ECPAM-modellen ble et viktig verktøy i planleggingen av både Gullfaks A og B.

I 1981 kom også Oljedirektoratets nye retningslinjer for internkontroll, som stilte krav til rettighetshavernes systemer og praksis. Dette førte til at prosjektet utviklet og iverksatte nye prosedyrer og oppfølgingsmetoder. Diskusjonene rundt de nye kravene og Norsk Standard 5801 fikk stor betydning for prosjektets arbeid og for samarbeidet med leverandørindustrien.

Allerede samme år etablerte Gullfaks A-prosjektet et tett samarbeid med verkstedindustrien gjennom MVL (Mekaniske Verksteders Landsforbund). I årene som fulgte ble det arrangert en rekke seminarer hvor prosjektet ble presentert i detalj, og hvor opplæring i de nye kvalitetskravene – i nært samarbeid med Oljedirektoratet – sto sentralt.

Da Gullfaks A i 1984 mottok kvalitetssikringsprisen, ble det i juryens begrunnelse fremhevet at prosjektets direkte påvirkning på leverandørindustrien – også utenfor verkstedsektoren – hadde vært avgjørende for å fremme forståelsen av kvalitetssikring i Norge. Gullfaks A hadde utformet målsettinger og praksis som ville bli retningsgivende for fremtidige prosjekter i oljevirksomheten.

Artikkelen er basert på Helge Hatlestad. (2021). Femti år med oljeproduksjon. Min historie. [Helge Hatlestad].