Kode rød del 2. En gnist unna katastrofen
Planleggingen av brønn C-06 ATS startet i 2008, da Statoil besluttet å bore et sidesteg fra en eldre brønn fra 1991.[REMOVE]Fotnote: Skoland, Kathrine; Nygaard, Gerhard; Nesheim, Torstein; Mykland, Solfrid; Kjestveit, Kari; Iversen, Fionn; Hansen, Kåre; Gressgård, Leif Jarle; Engen, Ole Andreas; Cayeux, Eric og Austnes-Underhaug, Randi. (2011). Læring av hendelser i Statoil: en studie av bakenforliggende årsaker til hendelsen på Gullfaks C og av Statoils læringsevne (Vol. 2011/156, pp. X, 123, 45). IRIS. S. 18-21. Brønnen var stengt ned for produksjon samme år og skulle plugges før sidesteget skulle bores. Hensikten med sidesteget var å undersøke Meldefly-prosjektet på Gullfaks sin nordøstlige flanke. Til tross for at geologien i området var kjent som kompleks, ble det i januar 2009 besluttet å benytte konvensjonell boremetode.[REMOVE]Fotnote: Konvensjonell boring er overbalansert boring hvor boreslammet er tilsatt et vektstoff for å sikre et konstant overtrykk som forhindrer at væske strømmer inn. (Teknisk Ukeblad. (2010.14.mai). Ptil kritisk til Statoils teknologivalg: Valgte billigste boremetode).
Utover våren 2009 begynte brønnen å sende urovekkende signaler. Trykk ble registrert i ringrommet mellom to foringsrør, noe som tydet på en svekket brønnbarriere.[REMOVE]Fotnote: Ringrom er mellom produksjonsrøret og foringsrøret. Ved å sirkulere inn tung drepevæske i produksjonsrøret via ringrommet kan en brønn «drepes». Det kan også injiseres gass ned i ringrommet når det er nødvendig med gassløft. Når det benyttes gassløft, utstyres ringrommet med en sikkerhetsventil som skal hindre at gassen i ringrommet kan strømme opp til riggen i en uønsket situasjon.) Ifølge regelverket skal brønner alltid ha to uavhengige barrierer som hindrer ukontrollert strømning av olje og gass. Med én barriere ute av funksjon ble boreoperasjonen midlertidig stanset, og et nytt sidesteg høyere opp i brønnen ble planlagt.
Vanskelig geologi
Geologiske forhold på Gullfaksfeltet gjorde operasjonene spesielt utfordrende. Etter flere tiårs produksjon var reservoartrykket i Brent-formasjonen betydelig redusert, mens de overliggende lagene i Shetland-gruppen fortsatt hadde høyt trykk. Vanninjeksjon hadde ført til ytterligere overtrykk i Shetland-formasjonen, noe som resulterte i liten boremargin, eller «borevindu». Dette innebar at det var svært liten forskjell mellom borevæskens trykkbalanserende effekt og det trykket som kunne føre til tap av borevæske til formasjonen.
Etter 20 års drift var formasjonen porøs og det skulle mindre trykk til før den krakelerte. Liten boremargin oppstår gjerne i reservoarer som er tømt som følge av tidligere utvinning – som på Gullfaks. Plutselig tap av borevæske kan føre til at olje eller gass får fri passasje opp, og det oppstår et brønnspark eller «kick». Om det ikke blir fylt på med tung borevæske raskt nok eller ventilene på BOP-en blir stengt, er sannsynligheten for en blowout stor.
Boringen av det nye sidesteget startet 15. desember 2009. Allerede åtte dager senere, på 2665 meters dyp, oppstod et gasskick, og trykket i brønnen falt. Forsøk på å sirkulere ut brønnsparket mislyktes, og utblåsingsventilen (BOP) måtte aktiveres.
Men en sentral del av BOP-en – annulus preventer – en gummipakning som skal danne en tett forsegling rundt borestrengen, var imidlertid defekt. Heldigvis fungerte de øvrige sikkerhetssystemene, og mannskapet klarte å gjenopprette kontrollen.[REMOVE]Fotnote: Helgesen, Ole K. (2010, 14. mai). Ptil kritisk til Statoils teknologivalg: Valgte billigste boremetode. Teknisk Ukeblad.
Etter tre måneder med vedvarende brønnproblemer besluttet Statoil å legge bort den konvensjonelle boremetoden til fordel for trykkbalansert boring (Managed Pressure Drilling, MPD).[REMOVE]Fotnote: Trykkbalansert boring innebærer at det blir satt ekstra trykk på lett boreslam slik at det er mulig å regulere trykket i brønnen til enhver tid. Dette blir gjort fordi det må være stort nok trykk til å stå imot poretrykket fra reservoaret, men samtidig mindre trykk enn formasjonene tåler. I trykkbalansert boring benyttes påført trykk på overflaten i tillegg til trykket fra slamsøylen i brønnen for å kontrollere trykket mot formasjonene. Dette gjør at det er mulig å endre trykket i brønnen raskere enn i konvensjonelle operasjoner. Dette er en mer avansert boreteknikk med større kontroll av brønntrykk i formasjoner med smal boremargin. Statoil hadde utstyr for MPD tilgjengelig på Gullfaks C og erfaring med metoden fra tidligere operasjoner. Selskapet valgte i første omgang likevel ikke å benytte denne teknologien, noe selskapet senere ble kritisert for.[REMOVE]Fotnote: Helgesen, Ole K. (2010, 14. mai). Ptil kritisk til Statoils teknologivalg: Valgte billigste boremetode. Teknisk Ukeblad.
Trykkbalansert boring innebærer økt kompleksitet, behov for spesialutstyr og krever omfattende opplæring av personell. Disse faktorene, sammen med kostnadsaspekter, kan ha bidratt til beslutningen om å velge konvensjonell boring i den første fasen.
Vi prøver igjen…
13. april var boringen i gang igjen, denne gangen med trykkbalansert boring. Men det var ikke slutt på problemene. Et pakningselement viste seg å være lekk – og 30. april kom et nytt brønnspark, denne gangen da borestrengen skulle trekkes ut av hullet.
Boringen med MPD ble gjenopptatt 13. april 2010, men problemene vedvarte. 30. april oppstod et nytt brønnspark da borestrengen skulle trekkes ut på grunn av et lekk pakningselement. I perioden mellom 10. og 18. mai økte trykket i brønnen gradvis, men endringene ble ikke fanget opp. Da boringen ble fullført 19. mai, tapte brønnen borevæske til undergrunnen via en lekkasje i foringsrøret, noe som resulterte i trykkfall og påfølgende gassinnstrømning fra Shetland-formasjonen.[REMOVE]Fotnote: Skoland, Kathrine; Nygaard, Gerhard; Nesheim, Torstein; Mykland, Solfrid; Kjestveit, Kari; Iversen, Fionn; Hansen, Kåre; Gressgård, Leif Jarle; Engen, Ole Andreas; Cayeux, Eric og Austnes-Underhaug, Randi. (2011). Læring av hendelser i Statoil: en studie av bakenforliggende årsaker til hendelsen på Gullfaks C og av Statoils læringsevne (Vol. 2011/156, pp. X, 123, 45). IRIS. s. 20.
På dette tidspunktet var to av brønnens barrierer, borevæsken og foringsrøret, kompromittert. Alle forsøk på å få kontroll over brønnen mislyktes, og store mengder gass strømmet ukontrollert opp på plattformen. Evakueringsalarmen ble utløst, 89 personer ble evakuert, mens 140 ble igjen for å forsøke å stabilisere situasjonen. Dette arbeidet pågikk i nærmere to måneder, før brønnen endelig ble erklært tett.[REMOVE]Fotnote: Camilla Hetlevik og Elin Holta. (2014). Læring i det norske petroleumsregimet – hvilken rolle har Petroleumstilsynet? Masteroppgave i samfunnssikkerhet. UiS. S. 17.
Petroleumstilsynets gransking konkluderte med at situasjonen med små endringer i forløpet kunne ha utviklet seg til en storulykke, med potensial for både utblåsning og eksplosjon. [REMOVE]Fotnote: Ptil. 2011. Granskingsrapport. Gasslekkasje på Gullfaks B 4.12.2010. At dette ble unngått skyldtes i stor grad tilfeldigheter, deriblant værforhold, brønnens tekniske egenskaper og innsatsen til mannskapet om bord.
Etter hendelsen ble produksjonen på Gullfaks C stengt ned i nesten to måneder, noe som ifølge Statoil medførte et samlet produksjonstap på 1 084 millioner kroner.[REMOVE]Fotnote: Bjørn Haugan, Ingunn Andersen og Vidar Enerstedt. (2010. 19. november). – Bare tilfeldigheter at det ikke utviklet seg til en storulykke. VG.
Granskning
Brønnen ble boret til et dyp på 4800 meter ved hjelp av trykkbalansert boring. Et hull i foringsrøret førte til at borevæske lekket ut i formasjonen, og gass strømmet inn i brønnen. Selv om løsmasser og borekaks tettet brønnen midlertidig og begrenset videre innstrømning, var gassutslipp, svekkede barrierer og tapt omdømme uunngåelige.
Statoil iverksatte en interngranskning av hendelsen, og rapporten ble publisert 6. november 2010. Den konkluderte med at under «ubetydelig endrede omstendigheter» kunne hendelsen ha utviklet seg til en undergrunnsutblåsning, en “skjult” brønnutblåsning som skjer nede i formasjonene, der væsker flyttes fra én underjordisk sone til en annen – uten at det nødvendigvis vises på overflaten. – en potensiell katastrofe.
Granskingen avdekket at både mannskapet på plattformen og landorganisasjonen hadde store problemer med å forstå og håndtere den komplekse situasjonen det første døgnet. Normaliseringsarbeidet tok nesten to måneder, og barrierene i brønnen måtte gjenopprettes før sikker drift kunne gjenopptas.
Kode Rød
Den interne granskningsrapporten som Statoil utarbeidet etter hendelsen på Gullfaks C i mai 2010, da selskapet mistet kontrollen over brønn 34/10-C-6, avdekket alvorlige svakheter i både planlegging, risikovurdering og operasjonell oppfølging.[REMOVE]Fotnote: Statoil. (2010.4. november) Granskningsrapport CAO INV Intern granskningsrapport. Brønnhendels på Gullfaks. Rapporten klassifiserte hendelsen som «Kode Rød nivå 1» – det høyeste alvorlighetsnivået i Statoils interne kategorisering. Når det gjaldt svekkelse eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner og barrierer, ble skadekategorien vurdert som «potensielt rødt nivå 2», men for parametere som omdømme, økonomiske tap og materiell skade ble den satt til nivå 1. Dette skyldtes i hovedsak det omfattende produksjonstapet som fulgte av at plattformen måtte stenges ned i en lengre periode.[REMOVE]Fotnote: Statoil. (2010.4. november) Granskningsrapport CAO INV Intern granskningsrapport. Brønnhendels på Gullfaks: 29.
Granskingen konkluderte med at den utløsende årsaken til gasslekkasjen var et hull i foringsrøret. Gassinnstrømningen utviklet seg gradvis ettersom trykket i ringrommet utenfor røret økte over tid uten at dette ble oppdaget eller håndtert. Videre ble det støtt på gass tidligere enn forventet, men mannskapet klarte ikke å identifisere kilden, noe som bidro til at situasjonen eskalerte.
En sentral oppgave i en gransking av alvorlige hendelser offshore er å identifisere ikke bare de utløsende, men også de bakenforliggende årsakene. Den interne granskingskommisjonen i Statoil pekte på flere systematiske svakheter som hadde bidratt til hendelsen. Blant disse var mangelfull risikovurdering, utilstrekkelig planlegging, svak etterlevelse av interne krav, lav kompetanse innen trykkbalansert boring (Managed Pressure Drilling), samt manglende involvering av relevante fagmiljøer i beslutningsprosesser.
Granskingen avdekket også betydelige samarbeidsproblemer mellom Gullfaks-organisasjonen offshore og selskapets boreekspertise på land. Kommunikasjonen mellom borepersonell på plattformen og fagmiljøene på land var mangelfull, noe som ble ytterligere forverret av et anstrengt samarbeidsklima. Rapporten beskrev det slik: «Overfor granskingsgruppen har det blitt antydet at samarbeidsklimaet mellom fagmiljøet i Statoil og B&B-organisasjonen i Gullfaks ikke har vært bra.» [REMOVE]Fotnote: Statoil. (2010.4. november) Granskningsrapport CAO INV Intern granskningsrapport. Brønnhendels på Gullfaks: 37.
Et konkret eksempel på svikt i kommunikasjon var at produksjonspersonell gjennomførte trykkmålinger rundt brønnen uten å informere boreteamet om funnene. I tillegg påpekte rapporten at plattformsjefen og beredskapslederen på land hadde så ulik forståelse av situasjonen at det ikke ble igangsatt en felles mobilisering da krisen inntraff. Det kom også frem at Statoil ikke hadde en beredskapsplan for boring av avlastningsbrønn dersom en alvorlig utblåsningssituasjon skulle oppstå.
Til tross for de alvorlige funnene, mente Statoil at håndteringen av selve krisesituasjonen, da den først oppsto, ble gjennomført på en forsvarlig måte. Selskapet vurderte også at risikoen for at hendelsen skulle utvikle seg til en storulykke var relativt lav. Petroleumstilsynets gransking kom imidlertid til en annen konklusjon, og pekte på at utfallet med små endringer kunne ha vært katastrofalt.