Hywind Tampen: Lønnsomhet, produksjon og klimaeffekt
Prislappen for Hywind Tampen var estimert til 4,8 milliarder kroner i oppbyggingsfasen og 830 millioner i driftsfasen, som er anslått å vare i 20 år. Av dette ville staten betale mesteparten. Lisensen mottok 2,3 milliarder kroner i støtte fra Enova, og en halv milliard fra NOx-fondet. Av de resterende kostnadene tok staten på seg 78 prosent, ettersom prosjektet regnes som en investering under petroleumsskatteloven.[REMOVE]Fotnote: Blomgren, A., Guttormsen, A. G., & Misund, B. (2023, 3. september). Den sjenerøse oljeskattepakken sikret aktivitet i leverandørnæringen. Dagens Næringsliv. https://www.dn.no/innlegg/olje-og-gass/skatt/klima/den-sjenerose-oljeskattepakken-sikret-aktivitet-i-leverandornaringen/2-1-1509064 Hywind Tampen ble altså regnet som et olje- og gassprosjekt.
Samfunnsøkonomisk ulønnsomt
På tross av nesten 2,9 milliarder i subsidier forventet lisensene at prosjektet ville ha høyere kostnader enn inntekter. Prosjektets nåverdi, altså verdien av alle fremtidige kostnader og inntekter, regnet om til hvor mye de bør verdsettes i dag, før skatt var på minus 331 millioner 2019-kroner: minus 124 millioner for Snorre og minus 207 millioner for Gullfaks.
Det gjør Hywind Tampen historisk i den forstand at endringene i Plan for utbygging og drift (PUD) for Gullfaks og Snorre, er den første som har blitt godkjent på tross av negativ forventet lønnsomhet[REMOVE]Fotnote: Blomgren, A., Guttormsen, A. G., Misund, B., & Julide Ceren, J. A. (2024, 19. mars). Resource rent taxation and indirect subsidization of investment projects on the Norwegian Continental Shelf. SSRN. https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=4764629
Oljedirektoratet vurderte prosjektet som samfunnsøkonomisk ulønnsomt, altså at summen av gevinster er lavere enn summen av kostnader. Merk at samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke er det samme som bedriftsøkonomisk lønnsomhet. I en samfunnsøkonomisk analyse skal alle fordeler og ulemper, inkludert dem som ikke omsettes i et marked, regnes inn, i tråd med utredningsinstruksen.[REMOVE]Fotnote: Utredningsinstruksen. (2016). Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/instruks-om-utredning-av-statlige-tiltak-utredningsinstruksen/id2476518/ Eksempler på slike goder og kostnader kan være naturgoder, klimagassutslipp og kompetanseutvikling.
Verdien av eventuelle læringseffekter knyttet til Hywind Tampen var imidlertid ikke tallfestet i analysen. Med et tilstrekkelig høyt anslag på kompetanseoppbygging som følge av prosjektet, ville den samfunnsøkonomiske lønnsomheten kunne gått fra negativ til positiv.
Kostnader og produksjon
Prosjektet endte, etter budsjettsprekker på nesten 50 prosent, med å koste rundt 7,4 milliarder kroner. Det var sammensatte grunner til at prosjektet ble så dyrt som det ble. Flytende havvind er i utgangspunktet mer krevende å sette opp, og dermed dyrere enn bunnfast havvind.
Hywind Tampen ble i tillegg bygget i en periode med økende renter, tiltakende inflasjon, og fallende kroneverdi. Alle de tre faktorene gjorde prosjektet dyrere. Med svak krone er det dyrere å importere deler, og med høy rente er det vanskeligere å skaffe kapital til utbyggingen. Høy rente fører til at avkastningskravet går opp, som følge av at det blir mer å tjene på å plassere pengene andre steder. Renteøkninger gjør slik sett at markedet blir mer utålmodig, noe som særlig rammer investeringer som gir høye kostnader i dag, og gevinster lenger fremme i tid – som havvind.
Turbinene er forventet å produsere rundt 384 gWh i året, noe som tilsvarer energiproduksjonen til Norges 93. største vannkraftverk. Det dekker rundt 35 prosent av energibehovet til de fem plattformene (Gullfaks A, B og C, samt Snorre A og B).
En grovutregning basert på de faktiske utbyggingskostnadene og de forventede driftskostnadene viser at prosjektet vil kunne gå i null etter 20 år, dersom strømmen i snitt selges for to kroner per kWh. Utregningen bygger på et årlig avkastningskrav på 7 prosent, som legges til grunn i PUD-en. Da er kostnadene knyttet til demontering ekskludert.
Men strømmen fra Hywind Tampen sendes ikke ut på strømnettet, noe som gjør det litt mer komplisert å beregne verdien av strømmen. Verdien må i stedet settes med utgangspunkt i hvor mye Gullfaks og Snorre sparer/tjener på å kunne bruke strøm på anlegget, i stedet for gass, og dermed kunne sende mer gass til kontinentet. Norsk gass har, siden 2015, i gjennomsnitt blitt solgt for 35 øre per kWh.[REMOVE]Fotnote: Sokkeldirektoratet. Hentet (5. April. 2024) fra https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/ I tillegg sparer lisensene penger gjennom at de slipper å betale for CO2-avgift og klimakvoter når de ikke brenner gassen. Verdien av disse CO2-kuttene (200 000 tonn i året ifølge Equinor) er 90 øre per kWh i 2023, og vil gradvis øke til 1,25 kroner per kWh i 2043. Det er et svært høyt tall, og skyldes at olje og gassprosjekter både betaler for klimakvoter, og en nasjonal CO2-avgift. En kWh med Hywind Tampen-strøm skal dermed være verdt rundt 1,25 kr (0,9 + 0,35) i 2023 og 1,6 kr i 2043.[REMOVE]Fotnote: Vedlegg – Nedbetalingstid Hywind Tampen https://nomus2.sharepoint.com/:x:/r/sites/Gullfaks/Delte%20dokumenter/General/Kilder/Olegreier/Nedbetalingstid%20Hywind%20Tampen.xlsx?d=w33ea2c45fab14435b4633912efc1b76f&csf=1&web=1&e=hNJ3wi
Figuren nedenfor viser utviklingen i lønnsomheten til Hywind Tampen, gitt ulike antakelser om strømpris. Med den forventede salgsprisen til grunn, vil inntektene fra turbinene være omtrent like store som kapitalkostnadene knyttet til å bygge anlegget, som gjør at prosjektet ikke vil bli tilbakebetalt.[REMOVE]Fotnote: Vedlegg – Nedbetalingstid Hywind Tampen https://nomus2.sharepoint.com/:x:/r/sites/Gullfaks/Delte%20dokumenter/General/Kilder/Olegreier/Nedbetalingstid%20Hywind%20Tampen.xlsx?d=w33ea2c45fab14435b4633912efc1b76f&csf=1&web=1&e=hNJ3wi Merk at oversikten viser tilbakebetalingstid for prosjektet i seg selv, og ikke tilbakebetalingstid fra selskapets perspektiv.
Klimaeffekt
Ettersom strømmen fra turbinene erstatter energi fra gassturbiner anslår Equinor at Hywind Tampen vil redusere utslippene fra Gullfaks og Snorre med 200 000 tonn CO2 og 1000 tonn NOX i året. Det tilsvarer utslippene til litt over 18 000 gjennomsnittsnordmenn i 2020 (forbruksbasert).[REMOVE]Fotnote: Helle, K. E. (2020, 18. februar). Hva får jeg for et tonn CO2? Fremtiden i våre hender. Hentet fra https://www.framtiden.no/tips/hva-faar-jeg-for-et-tonn-co2
Bildet blir litt mer sammensatt om vi tar hensyn til at olje- og gassnæringen er regulert gjennom EUs klimakvotesystem. Systemet innebærer at utslippskutt frigjør klimakvoter, som øker utslippene et annet sted. Finansdepartementet skrev følgende om denne mekanismen i Perspektivmeldingen 2024:
“Subsidier som bidrar til å redusere utslipp i kvotepliktig virksomhet, som blant annet gjelder mesteparten av industrien, vil frigi kvoter til bruk i andre deler av kvotesystemet og derfor i prinsippet føre til en tilsvarende utslippsøkning der.”[REMOVE]Fotnote: Regjeringen. (2023–2024). Perspektivmeldingen 2024: Meld. St. 31 (2023–2024) (Boks 7.7). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20232024/id3049290/?q=Boks&ch=7#kap7-6-2
De reelle utslippsreduksjonene, i Europa under ett, blir dermed ikke-eksisterende, eller i hvert fall betydelig lavere enn 200 000 tonn. For at tiltaket skal ha en effekt på Europas samlede utslipp, må utslippsreduksjonene på Gullfaks og Snorre følges opp av at EU aktivt destruerer klimakvoter.[REMOVE]Fotnote: EU ETS har en mekanisme (Market stability reserve – MSR) som åpner for at slike kvoteuttak kan forekomme dersom det er et stort tilbudsoverskudd i markedet.
Dette konseptet kan virke litt kryptisk, men kan illustreres med følgende eksempel: Se for deg at en familie på fire vil kutte ned på strømforbruket sitt, og er blitt enige om at de i sum bare kan dusje 10 minutter hver dag. Alle får utdelt hver sin «dusjekvote» på 2,5 minutter daglig. Men de kan bytte bort kvotene seg imellom – «du får min dusjekvote i dag, mot at du støvsuger». Lillebror går ned til å bare dusje ett minutt i snitt hver dag. Restkvotene bytter han bort til andre familiemedlemmer. Lillebrors beslutning har ingen effekt på den totale dusjetiden i husstanden. Det eneste som får ned den er om familierådet, setter ned taket for samlet dusjing.
I den grad prosjektet har en klimaeffekt skyldes det at strømmen fra Hywind Tampen åpner opp for at gassen som ellers ville blitt brukt på plattformene kan sendes ut på det europeiske markedet i stedet. Det kan virke kontraintuitivt at det er den økte gasseksporten, og ikke utslippsreduksjonene på Gullfaks og Snorre i seg selv som kan tenkes å gi en klimaeffekt. Årsaken er at gass har en lavere utslippsintensitet enn resten av energimiksen i Europa, per 2024.[REMOVE]Fotnote: Rystad Energy. (2023, 15. februar). Netto klimagassutslipp fra økt olje- og gassproduksjon på norsk sokkel [Rapport]. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/f5fc522f50674c1f9e0b5db47c264dbe/netto-klimagassutslipp-fra-okt-olje-og-gassproduksjon-pa-norsk-sokkel_hovedrapport.pdf
Strømtilførselen var ifølge Oljedirektoratet ikke ventet å virke inn på den totale petroleumsproduksjonen til feltene. I den grad Gullfaks- og Snorre-gass fortrenger mer utslippsintensive energikilder i Europa kan dette gi en positiv klimagevinst. Men også denne klimagevinsten kan helt eller delvis motvirkes av at utslippsreduksjonene skjer i kvotepliktig sektor, som gjør at det frigjøres klimakvoter et annet sted i Europa. Dersom EU lykkes i å bygge opp et energisystem som i snitt har lavere utslipp per kWh enn gass, vil klimaeffekten av økt norsk gasseksport også kunne gå fra positiv til negativ.