Hvorfor bores det så mange brønner?

Når man produserer olje, kommer bare en del av oljen naturlig opp på grunn av trykket i reservoaret. Etter hvert synker trykket, og mye olje blir igjen i bakken. For å hente ut mer brukes metoder som kalles Improved Oil Recovery (IOR) (forbedret oljeutvinning) eller Enhanced Oil Recovery (EOR) (avansert utvinningsmetode).

IOR omfatter tiltak som bedre plassering av brønner, vanninjeksjon og horisontal boring, mens EOR er en mer avansert form som inkluderer bruk av gassinjeksjon, kjemikalier og varme for å gjøre oljen mer flytende og lettere å produsere. Slike metoder kan øke utvinningsgraden fra om lag 30 til over 60 prosent. Innføringen av horisontale og multilaterale brønner (brønner med flere grener) har gjort det mulig å nå tidligere utilgjengelige deler av reservoaret og dermed øke utvinningspotensialet.

Kompleks geologi

Reservoaret på Gullfaks er geologisk sammensatt og består av flere sandsteinsformasjoner, som Brent-, Statfjord-, Cook- og Lundeformasjonene, som varierer i tykkelse, porøsitet og gjennomstrømningsevne.[REMOVE]Felt: GULLFAKS – Norskpetroleum.no

Les mer i Geologisk beskrivelse. I tillegg er reservoarene oppdelt av forkastninger som skaper separate trykksoner. Dette innebærer at oljen og gassen ikke ligger samlet i én struktur,  en er fordelt i mange delreservoarer med begrenset kommunikasjon mellom seg.[REMOVE]Gullfaks – den store svenneprøven  For å produsere effektivt fra hele reservoaret må det derfor bores et stort antall brønner med ulike vinkler og lengder for å nå de forskjellige sonene. Vertikale, horisontale og multilaterale brønner benyttes for å dekke «lommer» av olje og gass som ellers ville vært vanskelig tilgjengelige.

Trykkstøtte

Et annet sentralt forhold er behovet for trykkstøtte. Etter hvert som olje og gass produseres, reduseres trykket i reservoaret, noe som kan føre til fallende produksjon. På Gullfaks brukes omfattende vann- og gassinjeksjon for å erstatte det tapte trykket og drive mer olje mot produksjonsbrønnene. Dette krever et stort antall injeksjonsbrønner som arbeider parallelt med produksjonsbrønnene. En balansert fordeling mellom produsenter og injektorer er avgjørende for å opprettholde stabil produksjon og høy utvinningsgrad.

Andre brønner

Feltets lange levetid har også gjort det nødvendig å bore nye brønner som erstatning for eldre. Etter hvert som enkelte brønner blir modne eller produserer lite, må noen plugges og forlates, mens andre rehabiliteres eller reborres. På denne måten fornyes feltet kontinuerlig for å sikre videre produksjon. I tillegg har Gullfaks flere satellittfelt, som Gullfaks Sør, Skinfaks og Rimfaks, som er tilknyttet hovedplattformene gjennom rørledninger og kontrollsystemer. Hvert av disse feltene krever egne produksjons- og injeksjonsbrønner, noe som ytterligere bidrar til det totale antallet brønner i Gullfaks-området.

Forskjellige boreoppgaver krever ulike riggtyper

Boring på Gullfaks involverer også ulike riggtyper avhengig av oppgavene som skal utføres. De tre hovedplattformene – Gullfaks A, B og C – er integrerte produksjons-, bore- og boliginnretninger med betongunderstell (GBS). De faste boreriggene på plattformene brukes til boring av nye produksjons- og injeksjonsbrønner samt sidesteg, det vil si at det bores en ny borebane fra et eksisterende brønnløp i stedet for å bore en helt ny brønn fra overflaten, og gir en stabil og sikker boreoperasjon. For boring på satellittfeltene og havbunnsinstallasjonene benyttes flyttbare rigger, ofte med dynamisk posisjonering, som kan mobiliseres til ulike lokasjoner. Lettere riggtyper eller spesialrigger brukes til brønnintervensjon, sidestegboring, plugging og vedlikehold.

Valget mellom faste plattformrigger og flyttbare rigger reflekterer en strategisk avveiing mellom kostnad, fleksibilitet og operasjonell effektivitet. Mens plattformer egner seg best for langsiktig produksjonsboring, gir flyttbare enheter større mobilitet og mulighet til å betjene flere felt i regionen.

Samlet sett er det store antallet brønner på Gullfaksfeltet et resultat av den geologiske kompleksiteten, behovet for trykkstøtte, ønsket om høy utvinningsgrad, feltets lange historie og integrasjonen av nærliggende felt. Boring av mange og teknologisk avanserte brønner har vært avgjørende for å opprettholde produksjonen.

Til sammen 539 brønner i 34/10 (konsesjonsområdet)

Type brønner