Hvorfor bores det så mange brønner?

person Trude Meland
Gullfaksfeltet et krevende olje- og gassfelt, der geologisk kompleksitet og høye krav til utvinningsgrad har ført til et stort antall brønner. Kombinasjonen av avanserte boreteknikker, behov for omfattende trykkstøtte og tilknytningen til flere satellittfelt har gjort feltet til et nøkkelområde for teknologisk utvikling på norsk sokkel. Ved inngangen til 2025 var hele 539 brønner boret på feltet.

Når man produserer olje, kommer bare en del av oljen naturlig opp på grunn av trykket i reservoaret. Etter hvert synker trykket, og mye olje blir igjen i bakken. For å hente ut mer brukes metoder som kalles Improved Oil Recovery (IOR) (forbedret oljeutvinning) eller Enhanced Oil Recovery (EOR) (avansert utvinningsmetode).

IOR omfatter tiltak som bedre plassering av brønner, vanninjeksjon og horisontal boring, mens EOR er en mer avansert form som inkluderer bruk av gassinjeksjon, kjemikalier og varme for å gjøre oljen mer flytende og lettere å produsere. Slike metoder kan øke utvinningsgraden fra om lag 30 til over 60 prosent. Innføringen av horisontale og multilaterale brønner (brønner med flere grener) har gjort det mulig å nå tidligere utilgjengelige deler av reservoaret og dermed øke utvinningspotensialet.

Kompleks geologi

Reservoaret på Gullfaks er geologisk sammensatt og består av flere sandsteinsformasjoner, som Brent-, Statfjord-, Cook- og Lundeformasjonene, som varierer i tykkelse, porøsitet og gjennomstrømningsevne.[REMOVE]Felt: GULLFAKS – Norskpetroleum.no

Les mer i Geologisk beskrivelse. I tillegg er reservoarene oppdelt av forkastninger som skaper separate trykksoner. Dette innebærer at oljen og gassen ikke ligger samlet i én struktur,  en er fordelt i mange delreservoarer med begrenset kommunikasjon mellom seg.[REMOVE]Gullfaks – den store svenneprøven  For å produsere effektivt fra hele reservoaret må det derfor bores et stort antall brønner med ulike vinkler og lengder for å nå de forskjellige sonene. Vertikale, horisontale og multilaterale brønner benyttes for å dekke «lommer» av olje og gass som ellers ville vært vanskelig tilgjengelige.

Trykkstøtte

Et annet sentralt forhold er behovet for trykkstøtte. Etter hvert som olje og gass produseres, reduseres trykket i reservoaret, noe som kan føre til fallende produksjon. På Gullfaks brukes omfattende vann- og gassinjeksjon for å erstatte det tapte trykket og drive mer olje mot produksjonsbrønnene. Dette krever et stort antall injeksjonsbrønner som arbeider parallelt med produksjonsbrønnene. En balansert fordeling mellom produsenter og injektorer er avgjørende for å opprettholde stabil produksjon og høy utvinningsgrad.

Andre brønner

Feltets lange levetid har også gjort det nødvendig å bore nye brønner som erstatning for eldre. Etter hvert som enkelte brønner blir modne eller produserer lite, må noen plugges og forlates, mens andre rehabiliteres eller reborres. På denne måten fornyes feltet kontinuerlig for å sikre videre produksjon. I tillegg har Gullfaks flere satellittfelt, som Gullfaks Sør, Skinfaks og Rimfaks, som er tilknyttet hovedplattformene gjennom rørledninger og kontrollsystemer. Hvert av disse feltene krever egne produksjons- og injeksjonsbrønner, noe som ytterligere bidrar til det totale antallet brønner i Gullfaks-området.

Forskjellige boreoppgaver krever ulike riggtyper

Boring på Gullfaks involverer også ulike riggtyper avhengig av oppgavene som skal utføres. De tre hovedplattformene – Gullfaks A, B og C – er integrerte produksjons-, bore- og boliginnretninger med betongunderstell (GBS). De faste boreriggene på plattformene brukes til boring av nye produksjons- og injeksjonsbrønner samt sidesteg, det vil si at det bores en ny borebane fra et eksisterende brønnløp i stedet for å bore en helt ny brønn fra overflaten, og gir en stabil og sikker boreoperasjon. For boring på satellittfeltene og havbunnsinstallasjonene benyttes flyttbare rigger, ofte med dynamisk posisjonering, som kan mobiliseres til ulike lokasjoner. Lettere riggtyper eller spesialrigger brukes til brønnintervensjon, sidestegboring, plugging og vedlikehold.

Valget mellom faste plattformrigger og flyttbare rigger reflekterer en strategisk avveiing mellom kostnad, fleksibilitet og operasjonell effektivitet. Mens plattformer egner seg best for langsiktig produksjonsboring, gir flyttbare enheter større mobilitet og mulighet til å betjene flere felt i regionen.

Samlet sett er det store antallet brønner på Gullfaksfeltet et resultat av den geologiske kompleksiteten, behovet for trykkstøtte, ønsket om høy utvinningsgrad, feltets lange historie og integrasjonen av nærliggende felt. Boring av mange og teknologisk avanserte brønner har vært avgjørende for å opprettholde produksjonen.

Navn på rigg Type Byggeår Antall brønner på Gullfaks Periode på Gullfaks
Askeladden Oppjekkbar Cat J-rigg 2017 28 2018-2025
Borgland Dolphin Halvt nedsenkbar Aker H-3 1976 10 2002-2006
Borgny Dolphin Halvt nedsenkbar Aker H-3 1977 1979-1980
Bucentaur Boreskip 1983 1 2010
Byford Dolphin Halvt nedsenkbar Aker H-3 1974 1 2000
Deepsea Atlantic Halvt nedsenkbar GVA 7500 2009 20 2009-2020
Deepsea Bergen Halvt nedsenkbar Aker H-3.2 1983 21 1983-1995
Deepsea Saga Halvt nedsenkbar Aker H-3 1975 3 1997-2003
Deepsea Trym Halvt nedsenkbar Aker H-3 1976 25 1997-2003
Dyvi Delta Halvt nedsenkbar Ocean Ranger 1981 3 1984-1985
Dyvi Stena Halvt nedsenkbar 1984 2 1986
Gullfaks A GBS 114 1987-2025
Gullfaks B GBS 122 1987-2025
Gullfaks C GBS 99 1989-2025
Nordraug Halvt nedsenkbar 1976 3 1981-1982
Norskald Halvt nedsenkbar 1973 2 1979-1980
Ocean Vanguard Halvt nedsekbar 1982 3 2006
Ross Isle Halvt nedsenkbar Halvt nedsenkbar 1983 6 1983-1987
Ross Rigg 1 Halvt nedsenkbar 1975 8 1978-1981
Ross Rigg 2 Halvt nedsenkbar 1986 1 1992
Songa Dee Halvt nedsenkbar 1984 11 2011-2016
Transocean Wildcat Halvt nedsenkbar 1977 30 1997-2001
Transocean Arctic Halvt nedsenkbar 1986 1 1999
Transocean Leader Halvt nedsenkbar 1987 5 2006-2014
West Delta Halvt nedsenkbar Ocean Ranger 1981 2 1988
West Venture old Halvt nedsenkbar 1972 4 1985-1986
West Vision Halvt nedsenkbar 1986 1 1987
Ukjent 11

 

Til sammen 539 brønner i 34/10 (konsesjonsområdet)

 

Type brønner

Type brønn Antall brønner
Avgrensningsbrønner 46
Observasjonsbrønner 113
Produksjonsbrønner 296
Grunn gass 6
Grunnundersøkelser 9
Letebrønner 34

Publisert 3. desember 2025   •   Oppdatert 16. desember 2025
© Norsk Oljemuseum
close Lukk