Hvem eier virkeligheten? Del 8
Høsten 1986 sto Statoil ved et veiskille. Etter år med forberedelser startet produksjonen på Gullfaks – selskapets første store felt som operatør. Det som skulle bli en triumf, ble raskt overskygget av et dramatisk oljeprisfall. En omfattende driftsorganisasjon måtte omstilles, og særlig Gullfaks ble hardt rammet. Tilliten mellom ansatte og ledelse fikk en alvorlig knekk – en krise som tok år å lege.
En fortelling i ni deler
Ulik virkelighetsforståelse
Utviklingen av helse, miljø og sikkerhet (HMS) på 1990-tallet var preget av et sterkt kostnadsfokus og en periode med sprikende virkelighetsoppfatninger mellom selskaper, fagforeninger og myndigheter. Mot slutten av tiåret begynte det imidlertid å vokse frem en felles erkjennelse av at det var behov for en styrket satsing på HMS.[REMOVE]Fotnote: RNNP 2001.
I industrien hersket lenge en oppfatning om at sikkerheten var på et tilfredsstillende nivå, selv om forbedringene hadde stagnert. Operatørselskapene mente de hadde kontroll, og denne holdningen bidro trolig til at negative utviklingstrekk i sikkerhetskulturen ble oversett.[REMOVE]Fotnote: Bodil Alteren, Solveig Gaupset, Terje Lie, Preben Lindøe, Espen Olsen, Helge Ryggvik, Jan Hovden, Trygve Steiro, Ranveig Kviseth Tinmannsvik, Tor Tønnessen. (2002) HMS-arbeid under endring. SINTEF. STF38 A03406. Microsoft Word – ORIGINAL Tema 4 HMS_arbeid_under_endring.doc Samtidig førte lav oljepris og redusert attraktivitet på norsk sokkel til økt fokus på kostnadsreduksjoner. Industrien satte sin lit til nye teknologiske løsninger og interne omorganiseringer for å sikre fremtiden.
1990-tallet var også en periode med stor utbyggingsaktivitet og flere nye felt ble satt i drift. Oljedirektoratet, som da hadde ansvar for den overordnede sikkerheten, manglet kapasitet til å følge opp den raskt ekspanderende virksomheten. Fagforeningene, som fortsatt var svekket etter tidligere konflikter, hadde begrenset gjennomslagskraft.
Flere fagforeninger advarte om at sikkerhetssituasjonen var i ferd med å forverres, men ble ofte møtt med skepsis.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad. (1998, 24. september) Enkelthendelser – blant annet på Gullfaks – ble bagatellisert, og budskapet fra selskapene var at sikkerheten aldri hadde vært bedre.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad. (2000, 27. juli). I deler av industrien ble det til og med hevdet at sikkerhetsspørsmål fikk for mye oppmerksomhet og ressurser.[REMOVE]Fotnote: Bodil Alteren, Solveig Gaupset, Terje Lie, Preben Lindøe, Espen Olsen, Helge Ryggvik, Jan Hovden, Trygve Steiro, Ranveig Kviseth Tinmannsvik, Tor Tønnessen. (2002) HMS-arbeid under endring. SINTEF. STF38 A03406. Microsoft Word – ORIGINAL Tema 4 HMS_arbeid_under_endring.doc Enkelte ledere antydet at fagforeningenes engasjement i sikkerhetsspørsmål var motivert av medlemsrekruttering, og en direktør i Statoil gikk så langt som å kalle det skremselspropaganda.[REMOVE]Fotnote: Radio/NRK P1. (2000, 31. oktober).
Et skifte i holdninger
Denne virkelighetsforståelsen ble imidlertid utfordret mot slutten av tiåret. I 1998 og 1999 kom to uavhengige rapporter som indikerte at potensialet for storulykker var økende.[REMOVE]Fotnote: Vinnem, J. E. (1999). Offshore risk assessment: principles, modelling and applications of QRA studies, Kluwer og Ryggvik, H. (1999). Fra forbilde til sikkerhetssystem i forvitring: fremveksten av et norsk sikkerhetsregime i lys av utviklingen på britisk sokkel: Vol. nr 114. TIK-senteret, Universitetet i Oslo. Fagforeningene, særlig Nopef og OFS, spilte en avgjørende rolle i å sette sikkerhet på dagsordenen. Etter år med svekket innflytelse, hadde de gjenvunnet styrke og brukte den til å presse frem en ny HMS-debatt.
Selv om fagforeningenes budskap tidvis ble oppfattet som politisk kampanje, fikk de etter hvert støtte fra myndighetene.[REMOVE]Fotnote: Bodil Alteren, Solveig Gaupset, Terje Lie, Preben Lindøe, Espen Olsen, Helge Ryggvik, Jan Hovden, Trygve Steiro, Ranveig Kviseth Tinmannsvik, Tor Tønnessen. (2002) HMS-arbeid under endring. SINTEF. STF38 A03406. Microsoft Word – ORIGINAL Tema 4 HMS_arbeid_under_endring.doc. s. 37 Oljedirektoratet og Kommunal- og regionaldepartementet utfordret selskapenes optimistiske fremstilling.[REMOVE]Fotnote: Bodil Alteren, Solveig Gaupset, Terje Lie, Preben Lindøe, Espen Olsen, Helge Ryggvik, Jan Hovden, Trygve Steiro, Ranveig Kviseth Tinmannsvik, Tor Tønnessen. (2002) HMS-arbeid under endring. SINTEF. STF38 A03406. Microsoft Word – ORIGINAL Tema 4 HMS_arbeid_under_endring.doc Oljedirektør Gunnar Berge og sikkerhetsdirektør Magne Ognedal sendte et brev til alle rettighetshavere på sokkelen – en tydelig irettesettelse.[REMOVE]Fotnote: Brev fra Oljedirektoratet til rettighetshavere, (2000, september). Nye tiltak for bedre sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på den norske kontinentalsokkelen. Underskrevet av Gunnar Berge, Oljedirektør og Magne Ognedal, direktør med ansvaret for området oppfølging. Kommunalminister Sylvia Brustad fulgte opp med en offentlig advarsel til deler av oljeindustrien.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad. (2000, 14. september).
Utfordringen var at det manglet et samlet statistisk grunnlag for å vurdere risikonivået på norsk sokkel. Likevel var det klart at noe måtte gjøres.
Lederskifte og ny retning
I 1999 ble Harald Norvik erstattet av Olav Fjell som administrerende direktør i Statoil. Norvik trakk seg etter store kostnadsoverskridelser ved Åsgard-utbyggingen, og Fjell ble den første konsernsjefen uten politisk bakgrunn. Som finansmann hadde han en annen tilnærming, og hans mål var å utvikle Statoil fra et tradisjonelt olje- og gasselskap til et integrert energiselskap – en visjon som også innebar et nytt syn på HMS og organisasjonsutvikling.