Hvem eier virkeligheten? Del 4
Høsten 1986 sto Statoil ved et veiskille. Etter år med forberedelser startet produksjonen på Gullfaks – selskapets første store felt som operatør. Det som skulle bli en triumf, ble raskt overskygget av et dramatisk oljeprisfall. En omfattende driftsorganisasjon måtte omstilles, og særlig Gullfaks ble hardt rammet. Tilliten mellom ansatte og ledelse fikk en alvorlig knekk – en krise som tok år å lege.
En fortelling i ni deler.
Delta!
Under Harald Norviks ledelse ble Delta-prosjektet – en forkortelse for Daglig Effektivisering Lager Trygge Arbeidsplasser – det første i rekken av effektiviseringsprogrammer i Statoil. Prosjektet ble lansert under en konferanse i Haugesund i desember 1988, og var ment som et treårig konsolideringsprogram for divisjonen Undersøkelse og Produksjon (U&P).
Målet med Delta var å samordne driften av feltene på norsk sokkel, optimalisere prosesser internt i divisjonene, og gjennomgå innkjøp av varer og tjenester.[REMOVE]Fotnote: Eldegard, Tom m.fl. (1989). Lokale leveranser til petroleumsfelt i drift. Eksempelet Gullfaks. Næringsøkonomisk institutt. Nr. 112/1989. Som med all konsolidering innebar dette en forskyvning av makt – det lokale nivået mistet noe av sin autonomi, og mange ansatte opplevde økt avstand til ledelsen.
Likevel viste det innsamlede materialet at de ansatte var positive til tiltakene. De deltok aktivt i arbeidet med kostnadsbesparelser og effektivisering, og det ble opprettet arbeidsgrupper og utvalg for å støtte prosessen. Fagforeningene var også involvert og opplevde at konsernledelsen betraktet dem som en ressurs. Et forpliktende samarbeid ble etablert, og navnet Delta signaliserte at alle skulle bidra.
Målet var ambisiøst: en kostnadsreduksjon på 10 prosent i 1989, og ytterligere 25 prosent innen 1992. Det som derimot ikke var diskutert med fagforeningene, var bemanningsspørsmålet. Personaldimensjoneringsprogrammet (PDP) ble introdusert senere, styrt direkte fra konsernledelsen. Hensikten var å tilpasse arbeidsstyrken til den nye markedssituasjonen, og kuttene skulle gjennomføres av de enkelte organisasjonsenhetene. Målet var å redusere bemanningen med 30 prosent i forhold til det opprinnelige budsjettet.[REMOVE]Fotnote: Status. (1989). nr. 3. Arbeidsstyrken skal passe til jobben.
PDP skapte uro, særlig blant sokkelansatte.[REMOVE]Fotnote: Thomassen, E. (2022). Statoil og Equinor 1: Middel og mål: 1972-2001 (Vol. 1). Universitetsforlaget.. s. 247-250. Og Elvekrok, Ingunn. (2019). Et selskap i bevegelse. Strategi og struktur i Statoil 1972-2018. Masteroppgaver i historie. UiO. Gullfaks og Veslefrikk ble hardest rammet, og ingen av feltene fikk så mange ansatte som opprinnelig planlagt. På Gullfaks opplevde de ansatte at stadig færre måtte utføre stadig flere oppgaver. Ifølge fagforeningene gikk dette særlig ut over vedlikeholdet, og bekymringer for sikkerheten vokste – spesielt etter en nestenulykke 29. juli 1989.
Den dagen skjedde det som ikke skulle skje: gass strømmet fritt på Gullfaks A i nesten to timer før produksjonen ble stengt. To ventiler hadde blitt stående delvis åpne.[REMOVE]Fotnote: Status. (1989). nr 9. Bremsene må settes på. Hendelsen skyldtes menneskelige feil, som fagforeningene mente kunne vært unngått med bedre bemanning og mer tid. Oljedirektoratet (OD) støttet denne vurderingen og ga Statoil en uvanlig streng tilbakemelding.[REMOVE]Fotnote: Status. (1989). nr. 12. -På grensen til det forsvarlige og _ Minimumsbemanning må sikres. Selskapet ble pålagt å gjennomgå en rekke forhold, inkludert personalrekruttering, opplæring, sikker jobb-analyse og forbedring av alarmsystemer. Flere av disse punktene dukket opp igjen i senere granskninger.
Politiet etterforsket også hendelsen, og Statoil ble ilagt en bot på én million kroner for manglende aktsomhet og dårlig ledelse. Fagforeningene mente ledelsen hadde gått for raskt frem med bemanningskuttene.
Ledelsen tok kritikken til etterretning, og Delta-prosjektet ble avsluttet 12. oktober 1989. Selv om kampanjen ble avblåst, ble ikke effektiviseringstanken lagt bort. Viseadministrerende direktør Jakob Bleie, leder for U&P, annonserte at arbeidet med kostnadsreduksjon og effektivisering ville fortsette.[REMOVE]Fotnote: Status. (1989). nr. 17. Delta-kampanjen er innstilt, men effektiviseringene fortsetter. Innsatsen hadde allerede gitt resultater – innen administrasjon og drift var det spart én million kroner.[REMOVE]Fotnote: Elvekrok, Ingunn. (2019). Et selskap i bevegelse. Strategi og struktur i Statoil 1972-2018. Masteroppgaver i historie. UiO. s. 69.
I 1992 ble et nytt program lansert: Prosjekt 1995 (P95). Dette fikk stor innvirkning på den unge Gullfaks-organisasjonen, og førte til mistillit, offentlig debatt og til slutt – et nytt sikkerhetsregime.