Historie – Gullfaks

Gullfaksfeltet

Blokk 34/10 ble erklært drivverdig i 1978. Feltet - som etter hvert fikk navnet Gullfaks - ble det første helnorske oljefeltet. Senere har Gullfaksfeltet vært først ute en rekke ganger. Her er har vi samlet noen av feltets milepæler.

Utbyggingen av Gullfaksfeltet godkjent

10/06/1981

Hendelsen var en milepæl for Statoil. Gullfaksfeltet var det første feltet der Statoil var operatør helt fra starten.

Byggeperiode

02/02/1983

Grunnsteinen blir lagt ned for Gullfaks A, og med det starter en lengre byggeperioder. I løpet av knappe 10 år, ble Gullfaks A, Gullfaks B og Gullfaks C bygd.

Gullfaksfeltet ferdigstilt

08/05/1989

Plasseringen av Gullfaks C på feltet markerer avslutningen på byggeperioden.

Eventuelt: Produksjonsstart på Gullfaks C markerer avslutningen på byggeperioden.

Kan uansett ha med utslepsbilde.

Mer gass

05/07/1997

Etter hvert som produksjonen gikk ned på Gullfaksfeltet, var det rom for å ta imot olje og gass fra andre felt - både fra undervannsproduksjon og fra plattformer.

Ulykker og nesten-ulykker

01/01/2000

Dårlig oljepris fører til at oljeselskapene vil spare penger. I noen tilfeller blir det da kuttet i sikkerhet. Hendelser knyttet til sikkerhet og sparing ser vi både før og etter år 2000.

UTKAST!

Arbeidshverdag

14/09/2005

Livet består av flest arbeidsdager. Slik er det også på Gullfaksfeltet.

Ganske tilfeldig valgt dato.

Hywind Tampen

23/08/2023

Strømproduksjon fra havvind til plattformene, er med på å redusere bruken av gassturbiner.

Funnet av Gullfaks: Brønnspark og utblåsning

Det var knyttet store forventninger til «Gullblokka» 34/10, og det helnorske partnerskapet var godt fornøyd da de ble tildelt området i 1978. Men det var ikke uten problemer at Gullfaks ble påvist. Letingen tok til i juni 1978, men ikke før ti brønner var boret, inkludert et dramatisk «brønnspark» og en utblåsning, erklærte Statoil funnet for drivverdig.

Opprinnelige utbyggingsalternativer

I Drivverdighetsstudien for blokk 34/10, som ble overlevert til myndighetene 20. november 1980, listet lisensen opp en rekke måter feltet kunne bygges ut på. Ingen av dem er identiske med hvordan feltet faktisk ble bygget ut.

Stortinget gir tommel opp for Gullfaks, Statpipe og Kårstø

Klarsignalet til å sette i gang Gullfaks-utbyggingen ble gitt av Stortinget den 10. juni 1981. Gjennom behandlingen av en proposisjon som egentlig handlet om ilandføring av gass fra Statfjord, snek Gullfaks seg inn som «nissen på flyttelasset», som SVs Hanna Kvanmo formulerte det i Stortingsdebatten.

Namnet blei Gullfaks

2. mai 1982 blei det endeleg slått fast at feltet som tidlegare hadde vore kjent som både blokk 34/10 og Gullblokken, skulle heite Gullfaks.

Grunnsteinnedlegging for Gullfaks A

2. februar 1983 starta bygginga av den fyrste av dei tre plattformene som etter kvart skulle prege Gullfaksfeltet.

A-dekket til Aker-konsernet

Dekket til Gullfaks A var en stor og viktig kontrakt, og sikret arbeid for mange mennesker. Byggingen av dekket startet i august 1983.

Kvalitetssikringspris til Gullfaks A

I 1984 ble Gullfaks A-prosjektet tildelt Norsk Forening for Kvalitet (NFK) sin kvalitetssikringspris – en anerkjennelse Statoil kunne være stolt av, selv om æren for prestasjonen måtte deles med mange samarbeidspartnere.

Gullpipe «begraves»

Til tross for at det lyktes Statoil å enes med Hydro om Gullpipe-planene endte det med tommel ned fra Stortinget. Dermed ble det ikke noe av samlerørledningen for råolje fra Gullfaks og Oseberg til Mongstad.

A-skaftene tar form i Gandsfjorden

4. juni 1984 startet arbeidet med å bygge skaftene til Gullfaks A. I løpet av det neste året ble skaftene ferdigstilt, noe som også inkluderte at de ble utrustet med mekanisk utstyr.

B-byggestart i tørrdokk

Byggingen av understellet til Gullfaks B startet 22. oktober 1984, tidligere enn først ventet. Arbeidet i tørrdokken gikk som planlagt, til tross for nabokrangler om støy.

Statoil inntar Sandsli

Høsten 1984, to og et halvt år før Gullfaks A var estimert å starte opp produksjonen, var Statoils nye kontorlokaler klare for innflytting. Administrasjonssenteret for Statoil Bergen ble lagt til Sandsli, 17 kilometer utenfor Bergen sentrum.

Gullfaks fra Statoil til staten

Med opprettelsen av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) ble Statoils eierandel i Gullfaksfeltet redusert fra 85 til 12 prosent. På kort sikt betydde det penger i kassa for Statoil.

Moduler til Gullfaks A

Etter sjøsettingen av dekksrammen til Gullfaks A, 22. februar 1985, var det duket for modulløft. Byggingen av de ulike modulene til Gullfaks A hadde skjedd på en rekke ulike steder, for det det meste i Norge. Derfra ble de sendt til Stord for påkobling.

Reddet av B-dekket?

15. april 1985 signerte Moss Rosenberg Verft kontrakt om å bygge Gullfaks B-dekket. Med den nye ordren fikk verftet pusterom til å gjennomføre omorganiseringer for å øke konkurranseevnen for fremtiden. Det var ikke ukontroversielt.

Gullfaks C godkjent av Stortinget

7. juni 1985 godkjente Stortinget Gullfaks fase II - bygginga av Gullfaks C.

Frå Gandsfjorden til Digernessundet

16. august 1985 var understellet til Gullfaks A i rørsle. Noko som minna om fire grå søyler blei i sakte fart trekt av ni slepebåtar mot neste mål.

Opplæringssenteret på Sandsli

I september 1985, ett år etter at det nye kontorbygget på Sandsli var innviet, åpnet opplæringssenteret. I sine første fire år var opplæringssenteret fullt ut viet til å trene opp personell som skulle jobbe på Gullfaks-plattformene.

Forsinkelser og konflikt på gliden

Norwegian Contractors arbeid med gliden til Gullfaks B, høsten 1985, var ikke uproblematisk. Først tok sjøsettingen lengre tid enn forventet, så ble det streik. Først 21. oktober 1985 ble partene enige.

Kvelden den 4. november 1985 kantret lekteren Concem i Gandsfjorden med 22 personer om bord. 12 ble reddet, mens ti personer mistet livet. To av dem ble aldri funnet.

A-dekk og understell møtes

Understellet til Gullfaks A ble slept fra Gandsfjorden til Digernessundet i august 1985. Et halvt år senere, i januar 1986, ble det koblet sammen med dekket.

Byggingen av bunnseksjonen

Da Norges største industrikontrakt gikk til et condeep-prosjekt, betydde det bare en ting: Dette måtte bli stort og tungt. Grunnlaget ble lagt i Hinnavågen.

Dåp med dei nærmaste rundt seg

18. april 1986 knuste champagneflaska på Gullfaks A. Det var starten på ei lang innhausting.

Gullfaksfeltet neste stopp

5. mai 1986 la Gullfaks A-plattforma ut på si reise mot Gullfaksfeltet, kor den skulle produsere olje og gass dei neste 30 åra?

Aker Stord vant slaget om C-dekket

Den 11. september 1986 var det klart: Dekket til verdens tyngste plattform skulle bygges av Aker Stord. Moss Rosenberg verft måtte se seg slått.

Svenskekongen på Gullfaks-inspeksjon

Den 25. september 1986 var Carl XVI Gustaf av Sverige på besøk i Stavanger for første gang. I løpet av de ti timene han tilbrakte i byen fikk han anledning til å ta både Gullfaks C-understellet og dekket til Gullfaks B i nærmere øyesyn.

Byggingen av C-dekket

Byggestart i plateverkstedet til Aker Stord i oktober 1986, markerte innledningen til yrende aktivitet på verftet i Leirvik. Mye var likt A-dekket som var blitt bygget samme sted noen når tidligere, men det var også viktige forskjeller.

Produksjonsstart på Gullfaks A

På bittevesle julaftan 1986 starta Gullfaks A sin produksjon – eit halvt år før tida.

Den fyrste oljelasta

Torsdag 29. januar 1987 blei den fyrste olja lasta om bord på «MT Sarita».

Fra Gandsfjorden til Yrkjefjorden

5. april 1987 var understellet til Gullfaks B i bevegelse. For å kunne møte ståldekket, måtte det ut på dypt vann.

B-dekk og understell møtes

29. april 1987 møttes understellet og dekket. Gullfaks B var på god vei til å bli komplett.

C-slepet fra Gandsfjorden til Vats

Om det finnes et felles kontaktpunkt mellom sleping av bunnseksjoner og enkelte erfaringer fra livet sjøl, så må det være dette: Omveier fører lengst.

Offisiell åpning av Gullfaks A

Den 19. juni 1987 ble flagget heist til topps på Gullfaks A. Plattformen hadde startet produksjon!

Dåp av minstemann

Måndag 29. juni 1987 blei Gullfaks B døypt, som den mellomste og minste plattforma på Gullfaksfeltet.

Gullfaks C: Glid og mekanisk utrustning

Om du en gang skal studere maritim vertikal støping i stor skala, finnes det knapt noe bedre og større eksempel enn begivenhetene i Vats fra sommeren 1987 til våren 1988.

Fra Yrkjefjorden til feltet

31. juli 1987 var det tid for Gullfaks B å kutte ankerfestene, og begi seg ut til havs.

Produksjonsstart på Gullfaks B

29. februar 1988 – ni månadar før den opphavlege planen kom Gullfaks B i produksjon.

Slepet fra Vats til Stord

Om kvelden 30. desember 1988 la understellet til Gullfaks C ut på en reise – på jakt etter dekket. Flere holdt pusten. Hvordan ville det gå å flytte noe så stort – vinterstid?

C-dekk og understell møtes

27. februar 1989 ble Gullfaks Cs dekk og understell ført sammen.

Tung bør til dåpen

Gullfaks C er verdas tyngste plattform og var med det verdas tyngste dåpsbarn – i alle fall etter det vi har grunn til å tru.

Slepet fra Stord til feltet

Tidlig om morgenen 2. mai 1989 ble Gullfaks C fri fra de siste fortøyningene. 11 slepebåter satte inn kraft med presisjon. Først var det knapt bevegelse – så var det ingen tvil: Kjempen var i siget.

Siste etappe før Gullfaks C skulle begynne å jobbe for milliardene som var investert, var klargjøringen på feltet. Arbeidet startet opp i mai 1989 og sysselsatte 800 personer.

Produksjonsstart på Gullfaks C

Når starta produksjonen på Gullfaks C? Det kjem an på kva du meiner med produksjonsstart.

Kongelege på plattformbesøk

Kvit skjorte, slips og ein mørkeblå strikkejakke med krage var antrekket som leiinga på Gullfaks C skulle bruke når dei kongelege skulle komme. Hadde dei elles førebudd seg?

Gullfaks «tar sjansen»

29. juni 1991 sjøsatte Gullfaks B-ansatte en replika av plattformen i Besserudtjernet i bunnen av Holmenkollbakken. Seansen var Gullfaks sitt bidrag til det populære TV-programmet «Ta sjansen».

Produksjonsstart for Snorre

3. august 1992 starta produksjonen på Snorre A. Olja frå Snorre blir sendt til Gullfaks A, medan gassen blir reinjisert i reservoaret.

Olympisk ild besøkte Gullfaks

OL på Lillehammer i 1994 har i ettertid fått et eventyrets skjær over seg – vellykket både sportslig og arrangementsmessig. Statoil, som var en av lekenes ni hovedsponsorer, hadde som oppgave å forsyne den olympiske ild med brennstoff. Det var grunnen til at OL-fakkelen på sin rundtur i Norge, også tok en tur utom det norskeste feltet av alle – Gullfaks.

Produksjonsrekord

7. oktober 1994 blei det sett produksjonsrekord på Gullfaksfeltet. Dette var ikkje årets einaste rekord.

Fakkelen sløkka

16. november 1994 blei fakkelen sløkka på Gullfaks A. Ein knapp månad etterpå skjedde det same på Gullfaks B.

Produksjonsstart for Vigdis

28. januar 1997 starta produksjonen frå Vigdis. Olja blir prosessert på Snorre A, før den blir sendt til Gullfaks A. Her blir den lagra i påvente av transport. Gassen blir reinjisert i Snorrefeltet.

Produksjonsstart for Visund

21. april 1999 var det klart for produksjonsstart på Visund A. Olja og gassen blir prosessert på plattforma, før olja blir sendt til Gullfaks A og gassen til Kvitebjørn.

Gullfaks frå Saga til Statoil

Fram til 27. mai 1999 eigde Saga Petroleum 6 prosent av Gullfaks-lisensen. Den dagen blei selskapet oppløyst. Om lag 25 prosent av selskapet – inkludert Gullfaks-delen – blei kjøpt opp av Statoil.

Gullgass fra Tampen

Gullfaks fungerer som et knutepunkt i Tampen-området og spiller en nøkkelrolle i å ta imot og transportere gass fra andre felt og satellitter.

Gullfaks frå SDØE til Statoil og Petoro

26. april 2001 godkjente Stortinget delprivatiseringa av Statoil. Det førte til endringar i Gullfaks-lisensen.

ODs pris for økt utvinning

I januar 2005 ble Gullfaks-lisensen tildelt Improved Oil Recovery (IOR)-prisen. Prisen er et av de tydeligste uttrykkene for norske myndigheters verdsetting av arbeidet med å forlenge feltlevetiden på en moden norsk sokkel. Gullfaks-lisensen fikk prisen for 2004. Hva var bakgrunnen for prisen generelt og for denne tildelingen spesielt?

«Oljeriket» – TV-serien om livet på Gullfaks C

Hva arbeider egentlig drilleren, kranføreren, prosessingeniøren og plattformsjefen med på en plattform? Og hva jobber geologen og traderen med på land? Serien «Oljeriket» (2006) var et betydelig bidrag til å gjøre offshorehverdagen generelt – og Gullfaks C spesielt – mer kjent for nordmenn flest.

Gullfaks frå Hydro til Statoil

1. oktober 2007 blei Hydro sin olje- og gassdivisjon overtatt av Statoil. Gullfaks-partnarane blei redusert frå tre til to.

Da en russisk militærøvelse isolerte Gullfaks

Den 11. desember 2007 kunne offshorearbeidere på Gullfaks (og andre plattformer i området) observere omfattende militær aktivitet både til sjøs og i luften. I sentrum for begivenhetene var hangarskipet «Admiral Kuznetsov», den russiske flåtens flaggskip. Ville norske helikoptre kunne komme på kollisjonskurs med russiske jagerfly?

Ti km senere: historien om Gulltopp

8. april 2008 startet endelig produksjonen av Gulltopp. Brønnen er beskrevet som den mest kompliserte i Statoils historie. Boremannskapet brukte 991 dager på å nå frem til målet. Brønnen er bortimot ti kilometer lang og går nesten helt horisontalt.

Ukontrollert gass på Gullfaks C

19. mai 2010 gikk alarmen på Gullfaks C. Gass strømmet ukontrollert på boredekket. «Alle mann til livbåtene!»

Gasslekkasje på Gullfaks B

4. desember 2010 var det gasslekkasje på Gullfaks B. Hendelsen er en av mange grunner til at 2010 blir karakterisert som et krevende år for Statoil og Gullfaksfeltet.

OMV kjøper seg inn i Gullfaks

31. oktober 2013 fikk Gullfaks-lisensen en ny medeier: Det østerrikske oljeselskapet OMV kjøpte seg inn, med en andel på 19 prosent.

Utskifting av lastebøyene

2. juni 2014, etter 30 år i teneste blei dei gamle lastebøyene erstatta av eit nytt system.

En teknologisk milepæl

Verdens første våtgasskompressorstasjon ble sommeren 2015 senket ned på havbunnen ved Gullfaks C. Med det var nok en brikke i det store prosjektet «undervannsfabrikken» på plass.

Tragedien ved Turøy

Helikopterulykken ved Turøy er en av de verste ulykkene i norsk oljehistorie. 29. april 2016 styrtet et helikopter med 13 personer om bord, like øst for øya Turøy nordvest for Bergen. Helikopteret var på vei fra Gullfaks B-plattformen til Bergen Lufthavn – Flesland.

Bunnsolide verdensarvkandidater

Gullfaksfeltets tre betongplattformer, særlig den rekordtunge C-installasjonen, står sentralt når følgende spørsmål har blitt tatt opp til debatt: Bør condeep-understellene få en plass på Unescos verdensarvliste?

Bygging av Hywind Tampen

5. juni 2022 ble den første av de 11 Hywind Tampen-turbinene slept ut til feltet. Turbinene ruver 190 meter over havet, og er festet til bunnen, på opptil 300 meters dyp, gjennom 19 sugeankere. Turbinene ble sammenkoblet i Gulen Industrihamn i Sløvåg i Sogn og Fjordane.

Dronenes tidsalder

Droner brukes i et veldig bredt spekter, fra hobbybrukere som tar bilder eller filmer ferien sin, til inspeksjon av infrastruktur i industrien eller i moderne krigføring. Droner kan også brukes til frakt av gjenstander offshore.

Energistrategisk dronedrama

Høsten 2022 ble kjennetegnet av et forsterket fokus på sårbarheten til Norges energistrategiske posisjon i Europa.

Den 500. brønnen

13. juni 2023 var en milepæl nådd. Brønn nummer 500 var boret i Gullfaks-området.

OMV vant rettssak mot Equinor

I perioden mellom 2010 og 2020 ble deler av oljen fra Gimlefeltet oppført som Gullfaks-olje. OMV gikk rettens vei for å få avklart hvilke konsekvenser regnefeilen skulle få. Dommen falt 29. juni 2023. OMV vant mot Equinor.

Drømmen om havvind

Politisk var de 11 Tampen-turbinene høyst kjærkomne, og åpningen 23. august 2023 markerte et stort skritt for Norge som havvindnasjon. Det har ligget mye politisk prestisje i satsingen på havvind.