Gullgass fra Tampen

Gullfaks A ble opprinnelig utstyrt med en gassrørledning som gikk nordøst til Statfjord. Derfra ble gassen sendt videre inn i Statpipe-systemet og transportert til Kårstø for prosessering. 

Mesteparten av gasseksporten fra Gullfaks til Statfjord fortsatte å gå via Gullfaks A, også etter at Gullfaks B og C ble plassert på feltet. Gullfaks B har aldri hatt egen eksportrørledning for gass og sender derfor produksjonen sin til Gullfaks A og C. 

I 2001 tok Gullfaks C over som det viktigste bindeleddet mellom Gullfaks og Statpipe. Den 16. mars ble det nye rørsystemet Gullfaks gasseksport satt i drift. Gullfaks C ble ombygget til en gassprodusent, og tidlig på 2000-tallet ble gasseksportkapasiteten firedoblet. Som en følge av dette ble den opprinnelige gassrørledningen mellom Gullfaks og Statfjord tatt ut av bruk.[REMOVE]Fotnote: Equinor. (2001, 19. mars). Gullfaks gasseksport åpnet. Equinor. https://www.equinor.com/no/news/archive/2001/03/19/GullfaksGasExportLineOpened  

Utvidelsen skyldtes utbyggingen av Gullfaks Sør. Der Gullfaks i hovedsak består av olje, består Gullfaks Sør av 2/3 gass.[REMOVE]Fotnote: Da er også NGL (altså gassprodukter i flytende form) inkludert. Gullfaks Sør ble opprinnelig bygget ut som en satellitt til Gullfaks, men regnes i dag som et eget felt på Sokkeldirektoratets nettsider. Hele produksjonen fra Gullfaks Sør, både olje og gass, sendes til Gullfaks A og C. Med gassutvidelsen sørover måtte kapasiteten økes. 

I 2010 opphørte gassproduksjonen på Gullfaks-feltet, ifølge Sokkeldirektoratets tall. Gullfaks C mottar imidlertid fortsatt store mengder gass fra omkringliggende felt, som deretter sendes videre ut i Statpipe. Dette inkluderer både undervannsinstallasjoner, egne plattformer og brønner som er boret fra Gullfaks, men som regnes som separate felt.[REMOVE]Fotnote: Inndelingen i felt fra Sokkeldirektoratets nettsider er lagt til grunn. Visund Sør, Tordis og Brime unit (feltene Sindre og Gimle) sender gassen sin til Gullfaks C. Den klart viktigste bidragsyteren er imidlertid Gullfaks Sør, som i 2023 sto for litt over 96 prosent av produksjonen som går ut fra Gullfaks-plattformene. 

Som det fremkommer av figuren skjedde det en mangedobling av mengden gass som gikk ut til Statpipe fra Gullfaks i årene etter 2001. 

Fra Tampen til Kårstø

På veien mot Kårstø får rikgassen fra Gullfaks følge av gassen fra to andre felt. Brage (produksjonsstart i 1993) og Johan Sverdrup (produksjonsstart i 2019) har begge en gassrørledning som kobler dem på Statpipe. Både Brage og Johan Sverdrup er, i likhet med Gullfaks, primært oljefelt.  

Statpipe-ledningen til Kårstø brukes altså av felt utenfor Tampen-området. Samtidig er det flere felt i Tampen-området som baserer seg på andre transportsystemer for gass. I tillegg til å være koblet på Statpipe er Statfjord også knyttet sammen med britisk sokkel, gjennom Tampen-link.  

Feltene Visund og Kvitebjørn, som også er i Tampen-området, sender gass til Kollsnes i Hordaland, via Kvitebjørn-ledningen. 

Gullfaks-plattformene er, i kraft av sin funksjon som knutepunkt for mange felt i Tampen-området, en av de største leverandørene av gass inn i Statpipe-ledningen til Kårstø.