Reddet av B-dekket?Frå Gandsfjorden til Digernessundet

Gullfaks C godkjent av Stortinget

person Norsk Oljemuseum
7. juni 1985 godkjente Stortinget Gullfaks fase II - bygginga av Gullfaks C.
— Fordi Gullfaks C i stor grad likna på Gullfaks A, kunne plattforma raskt ta form. Denne likskapen spelte òg ei rolle i val av konsept. Foto: Øyvind Hagen/Equinor
© Norsk Oljemuseum

Stortinget si godkjenning skjedde på bakgrunn av feltutviklingsplanen som partane i Gullfaks-lisensen, Statoil, Norsk Hydro og Saga Petroleum, hadde sendt til Olje- og energidepartementet i februar 1985.

I forkant av denne planen hadde det vore diskusjonar knytt til val av konsept for den vidare utbygginga. Var plattform det rette valet eller burde ein heller satse på ei mindre omfattande utbygging. At Gullfaks C i stor grad kunne byggast som ein kopi av Gullfaks A, var ei av årsakene til at valet til slutt falt på denne løysinga. Den største skilnaden var at C-plattforma skulle stå på djupare vatn, og følgjeleg måtte byggast høgare enn A-en.

Ein annan grunn til at Gullfaks C blei som den blei, var at det andre alternativet ville måtte vente nokre år, til det var ledig kapasitet i prosessanlegget til Gullfaks A.

Diskusjonane omkring utbyggingsløysing for plattform og oljetransport, kan du lese meir om i «Uenighet om utbyggingsløsningen for Gullfaks C».

Eit anna interessant perspektiv er det faktum at utbygginga av Gullfaks C blei framskunda. Dette skuldast at utbygginga av Sleipnerfeltet blei lagt på is, på grunn av manglande britiske myndigheiter ikkje godkjente kjøp av gass frå feltet. Les meir i artikkelen «Gullfaks C rykker frem i køen».

Reddet av B-dekket?Frå Gandsfjorden til Digernessundet
Publisert 3. desember 2025   •   Oppdatert 15. desember 2025
© Norsk Oljemuseum
close Lukk