Fra Gandsfjorden til Yrkjefjorden

Gandsfjorden var ikke dyp nok til at det var mulig å senke Gullfaks B-understellet de nødvendige 160 meterne under havoverflaten i forbindelse med sammenkobling. Dermed måtte understellet og dekket transporteres til en dypere fjord før de kunne forenes. Valget falt på Yrkjefjorden, utenfor Vats.

Understellet først

Gullfaks B-understellets ferd fra Stavanger til Yrkjefjorden skulle egentlig skje i slutten av mars 1987, men ble utsatt en uke i påvente av klarsignal fra værgudene. Ferden startet på morgenen den 5. april.

Ni slepebåter dro med seg den 490 000 tonn tunge betongkonstruksjonen, og hadde en gjennomsnittlig hastighet på 0,7 knop. Ruten var kronglete mellom flere øyer og smale passasjer. Det gjorde det krevende å dra med seg en koloss som stakk 55 meter ned under havoverflaten og hadde tre betongbein som under transporten raget 111 meter over havnivå. Det gjorde ikke saken enklere at konstruksjonen på bunnen hadde en bredde på 117 meter.[REMOVE]Fotnote: Jupskås. S.H (6-april. 1987). Gullfaks B på søndagstur. Stavanger Aftenblad s. 29.Morgenen 7. april, etter to dagers reise, ankom den destinasjonen.

Etter ankomst ble understellet forankret og deretter senket ned i fjorden ved at vann ble sluppet inn i bunncellene. Til slutt var bare 6 av de totalt 166 meterne synlige fra land.[REMOVE]Fotnote: Førde. T. (08.04.1987) På Plass i Vats. Stavanger Aftenblad s. 50.

Slik lå understellet og ventet, til det var klart for sammenkopling med dekket.