Fra fjord er du kommet…

person Av Ole Jone Eide
Til tross for livsforlengende tiltak vil et økende antall installasjoner bli hugget opp og resirkulert i årene framover. Hvem gjør denne jobben? Hva er rammebetingelsene? Og hvor befinner Gullfaks seg i dette (opphuggings)landskapet?
— Vestlandsfjordene som en gang var byggescener for gigantiske betongunderstell, blir i dag utgangspunkt for en ny industri: opphugging og gjenvinning av utrangerte plattformer. Aker Solutions på Stord og AF Gruppen i Vats er blant aktørene som tar imot installasjoner når lisensene har bestemt nedstenging. Foto: Rolf C T Nielsen/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Industristeder langs/ved fjordene på Vestlandet har i hele oljealderen bygget og ferdigstilt mange av petroleumsinstallasjonene på norsk og britisk sokkel. Sentrale eksempler er Norwegian Contractors i Hinnavågen ved Stavanger, Aker Solutions på Stord og til dels Åndalsnes på Nordvestlandet.

På liknende måter har flere andre steder spesialisert seg på forsyninger og vedlikehold i driftsfasen: Vestbase (Kristiansund), Mongstad (Nordhordland), Polarbase (Hammerfest), Helgelandsbase (Sandnessjøen), Florø, Ågotnes (Øygarden) og Dusavik (Stavanger).

På dommens dag, det vil i denne sammenheng si lisensens avgjørelse om nedstenging og fjerning av installasjonene, er spørsmålet hvor installasjonene skal hugges opp og gjenvinnes. I Norge er det to store aktører på dette området: Aker Solutions på Stord og AF Gruppen i Vats.[REMOVE]Fotnote: Det finnes også mindre anlegg, som Lutelandet i Vestland fylke og Lyngdal i Agder, men disse har langt mindre regularitet i oppdragsmengdene. Se side 20 i Østring, Peder R. 2022. From Rigs to Riches. A case Study of Oil and Gas Decommissioning in the North Sea through a Just Transitions Framework. Masteroppgave i samfunnsgeografi, 2022, UiO.

Aker Solutions

Aker Solutions er det største offshoreverftet i Norge. Tradisjonene går langt tilbake i tid, og verftet har vært kjent under en rekke navn. Utgangspunktet var en etablering av sildeoljefabrikk for over 100 år siden. Etter andre verdenskrig ble det satset på skipsbygging, mens det fra 1970-tallet er oljerelaterte oppdrag som har vært bærebjelken. Det gjelder for eksempel plattformdekk og produksjons- og lagerskip. Mest kjent er kanskje verftets rolle i byggingen av plattformdekkene til Gullfaks A og C, samt Statfjord A og Troll A.[REMOVE]Fotnote: Myklebust, Alf Terje 1994. 75 år på Kjøtteinen 1919-1994. Jubileumsbok for Aker Stord. Stord: Aker Stord, s. 209 – 210.

Å drive verft og tivoli har en ting felles: Du må kunne forholde deg til berg- og dalbane. For et verft gjelder dette i overført økonomisk forstand, da du alltid er sårbar for manglende ordreinngang.

Dekommisjonering/opphuggingsoppdrag ble dermed et kjærkomment bein å stå på når byggeoppdragene uteble.[REMOVE]Fotnote: Se Østring 2022, s. 65. Aker Solutions hadde på ett vis en fordel med sin inngående kjennskap til oppbyggingen av flere av installasjonene som nå skulle rives.[REMOVE]Fotnote: Av nylige oppdrag kan nevnes at Aker Solutions i mai 2023 fikk i oppgave å resirkulere stålunderstellene til Ekofisk 2/4 G og Heather A (Energi24.no: To nye Decom-oppdrag til Aker Solutions).  https://energi24.no/nyheter/to-nye-decom-oppdrag-til-aker-solutions)

 

September 2005: Ute på feltet arbeider kranlekteren Saipem 7000 med å løfte av moduler av Friggfeltets betongplattform TPC2 i forbindelse med demonteringen av plattformen. Modulene ble fraktet til Stord, der de ble hogget opp og gjenvunnet. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum

 

På Stord var og er det et sterkt ønske om forutsigbarhet knyttet til når installasjoner skal kasseres, slik at det kunne bygges opp en større permanent stab ved verftet.[REMOVE]Fotnote: Østring 2022, s. 102. Slik sett utgjør de mange utsettelsene av feltnedstengninger en utfordring for opphuggingsindustrien.

En årsak til utsettelsene er at endrede olje- og gasspriser gjør at lønnsomhetsbildet endres for operatører og rettighetshavere. Verken høye eller lave priser er, slik samfunnsgeografen Peder R. Østring oppsummerer det, gunstige for bransjen som lever av å ta imot utrangerte installasjoner:

«Briefly put, when prices are low companies might face a liquidity squeeze and not afford to undertake decommissioning, while high prices incentivises prioritizing investments in further extraction, with the result of the date of the decommissioning being extended in both scenarios, albeit by different mechanisms.»[REMOVE]Fotnote: Østring 2022, s. 101.

Sett slik er det ønskelig fra Aker Solutions ståsted at det legges politiske føringer som har et bredere industripolitisk perspektiv enn bare hensynet til oljeselskapenes bunnlinjer.

AF Miljøbase Vats

AF Miljøbase i Vats er størst i Norge innen riving og gjenvinning av offshoreinstallasjoner.

AF Miljøbase er en del av AF Gruppen, som er en stor aktør innenfor bygg- og anleggsbransjen.[REMOVE]Fotnote: https://www.afgruppen.no/ Fra 2005 har industrikonsernet utvidet virksomheten gjennom å bygge ut et industriområde på Raudnes i Vats. Det er det samme området som på 1980- og 1990-tallet ble brukt i forbindelse med byggingen og sammenstillingen av flere av de store betongplattformene, deriblant mye av understellet til Gullfaks C.[REMOVE]Fotnote: Se også artiklene om Vats.

Det er ingen tvil om at rivingsfasen sysselsetter betydelig færre personer enn byggefasen. Mens Vats i de mest intense byggeperiodene kunne sysselsette 2-3000 personer, sysselsatte rivningen av dekket til den britiske installasjonen Murchison rundt 45 personer.[REMOVE]Fotnote: Østring 2022, s. 63.

Også i AF er det en viss frustrasjon over uforutsigbarhet og store variasjoner i oppdragsmengden for hver sesong. I 2021 formulerte prosjektdirektør Ricky Rittmar seg slik: «I mean, in 2019 we produced about 30 000 tonnes at the base, roughly, the same in 2020. This year we had 60 000 tonnes. The next year over 50 000. Then it is expected to be significantly lower in ’23 and ’24, before the workload is expected to pick up significantly again”.[REMOVE]Fotnote: Intervju med R. Ryttmar, i: Østring 2022, s. 100.

Aker Solutions og AF Gruppen hadde i 2021 sonderinger om de skulle gjennomføre en sammenslåing av sine respektive rivnings- og resirkuleringsvirksomheter. Dette ble imidlertid skrinlagt.[REMOVE]Fotnote: AF Gruppen 2021. AF Gruppen og Aker Solutions går sammen om å skape et globalt offshore resirkulerings- og dekommisjoneringsselskap. https://www.afgruppen.no/nyheter/2021/07/af-gruppen-og-aker-solutions-gar-sammen-om-a-skape-et-ledende-globalt-offshore-resirkulerings–og-dekommisjoneringsselskap/  AF Gruppen 2021. Prosess med Aker Solutions er avsluttet. https://www.afgruppen.no/nyheter/2021/12/prosess-med-aker-solutions-er-avsluttet/

 

Mai 2019: Ved AF Decoms anlegg i Vats løfter kranlekteren Thialf understellet til Ekofisk 2/4 P i land for opphugging. Foto: Evy Lærdal/ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

Gullfaks

Gullfaks-plattformene følger trenden om utsatt levetid: I mars 2019 fikk Equinor godkjent forlenget levetid for åtte installasjoner, deriblant Gullfaks A, B og C. Alle plattformene på Gullfaks vil dermed i utgangspunktet produsere til 2036. For hver av de tre plattformene betyr det en forlengelse på henholdsvis 20 år (A-ens opprinnelige levetid var til 2016), 19 år (B-ens opprinnelige levetid var til 2017) og 17 år (C-ens opprinnelige levetid var til 2019).[REMOVE]Fotnote: Equinor 2019. Forlenger levetiden for åtte installasjoner      https://www.equinor.com/no/news/archive/2019-03-14-extending-life-ncs

Hovedargumentene fra Equinor og Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge, var at en slik levetidsforlenging var «svært god ressursforvaltning», samt at det sikret mange arbeidsplasser på plattformene, administrativt på land og hos leverandørene. Men det skaper altså samtidig noe uforutsigbarhet i rivnings- og resirkuleringsindustrien.[REMOVE]Fotnote: Equinor 2019. Forlenger levetiden for åtte installasjoner      https://www.equinor.com/no/news/archive/2019-03-14-extending-life-ncs

Hvor Gullfaks-plattformene til slutt havner, på Stord, i Vats eller et annet sted, er et åpent spørsmål. Men det er liten tvil om at fjordlandskap i stigende grad vil omslutte ikke bare starten, men også avslutningen av installasjonenes livsløp.

Det gjenstår også å se om noen av dem, helt eller delvis, vil bli stående på sokkelen som industriminner.

Publisert 26. november 2025   •   Oppdatert 26. november 2025
© Norsk Oljemuseum
close Lukk