Forsinkelser og konflikt på gliden

I slutten av august 1985 ble tørrdokken i Hinnavågen fylt med sjøvann. Første del av byggeprosessen var med det ferdig, og betongfundamentet til Gullfaks B skulle sjøsettes.  

Etter 50 timer var tørrdokken fylt opp. Men betongcellene fikk i første omgang ikke den oppdriften som var nødvendig for å slepe konstruksjonen ut i Gandsfjorden. For å få den til å flyte ble det presset ytterligere luft inn under betongen. Det gjorde til slutt susen.  

Nesten én måned etter at tørrdokken hadde blitt åpnet for sjøvann var Gullfaks B-fundamentet ankret opp i Gandsfjorden. Her skulle den ligge frem til våren 1987.  Hovedgliden, altså glidestøping av betongcellene fra bunnseksjonen til toppen av celleveggene, var forventet å starte den 7. oktober, og ville ta en måned.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. 1985 Nr. 9 s. 14     Slik ble det ikke.   

Brydd av brudd

Det var stor aktivitet hos Norwegian Contractors (NC) i perioden da Gullfaks B-understellet var under utbygging. B-understellet ble bygget parallelt med utrustning av skaftene til Oseberg A. Selskapet hadde i tillegg fått kontrakt på byggingen av Gullfaks C utpå nyåret, noe som la ytterligere press på fremdriften i de to pågående prosjektene. NC beskrev selv 1985 som det mest hektiske i selskapets historie.[REMOVE]Fotnote: NC (1985, 5. november) 14 års suksess. Stavanger Aftenblad, s. 7  

Behovet for arbeidskraft var stort, og det var krevende å skaffe nok folk. NC tok derfor til orde for å øke arbeidsbelastningen, for på den måten å øke produksjonshastigheten med 10 prosent.  

Rosenberg-klubben i Norsk Arbeidsmannsforbund svarte med å kreve lønnsomkompensasjon for økt arbeidspress. Akkordsystemet (forventet produksjon per time) for byggingen av betongunderstell ble fastsatt på nytt hver gang NC startet arbeidet med en ny condeep. For Gullfaks B ble det i utgangspunktet lagt opp til en utbetaling som var 16 prosent lavere per akkord, sammenlignet med Gullfaks A. Det vil si at arbeiderne måtte produsere mer for å få samme timelønn.  

NC begrunnet den reduserte satsen med at selskapet hadde gjort store investeringer for effektivisere og lette arbeidsbyrden. Et nytt pumpeutstyr for å få betongen opp på gliden, hvor konstruksjonen ble kontinuerlig støpt ut i høyden, var installert. Også kransystemet var forbedret, slik at arbeiderne ikke måtte gå like store avstander for å fylle betong på trillebåren. Dermed mente ledelsen i NC at det var naturlig at akkorden gikk opp. Klubben på sin side mente at arbeidsbelastningen hadde økt.  

Det endte i konflikt mellom partene. 7. oktober 1985, samme dag som gliden på Gullfaks B skulle ha startet, fikk 200 fast ansatte permitteringsvarsel, mens 600 midlertidig ansatte fikk beskjed om oppsigelse.[REMOVE]Fotnote: Risholm. T. (08.10.1985) 200 permittert ved Norwegian Contractors. Stavanger Aftenblad s. 7 Grepet fra NC var noe paradoksalt, ettersom den grunnleggende årsaken til konflikten var nettopp mangel på arbeidskraft.  

Klubben mente at de 200 permitteringsvarslene ikke var saklig begrunnet, ettersom det på tidspunktet varslene ble sendt ut, ikke formelt hadde skjedd et brudd i forhandlingene. Klubben fikk støtte fra sentralleddet i Norsk Arbeidsmannsforbund, hvor de var organisert.[REMOVE]Fotnote: Risholm. T. (09.10.1985) Fortsatt strid i Hinnavågen. Stavanger Aftenblad s. 7  

Permitteringene av fast ansatte ville tre i kraft 22. oktober, dersom partene ikke hadde kommet til enighet. For de 600 midlertidig ansatte uttalte NC at det ville signeres nye arbeidsavtaler når arbeidet startet opp igjen.  

Enighet

21. oktober, dagen før permitteringsvarslene skulle tre i kraft, ble partene enige om en lønnsøkning på 9 prosent (per time) relativt til hva arbeiderne hadde blitt lønnet under byggingen av Gullfaks A-understellet.

Konflikten hadde da vart i to uker.[REMOVE]Fotnote: Risholm, T., & Uppstad, K. (1985, 17. oktober). Nytt tilbud i NC-konflikten: Klubben uenig i økt glidehastighet uten lønnskompensasjon. Stavanger Aftenblad, s. 9 Det var lengre enn noen tidligere konflikt i NCs historie. Med lønnsvilkårene i havn var det omsider duket for at arbeidet med bunncellene på Gullfaks B kunne starte. NC anslo at de hadde tapt opp mot 2 millioner kroner på konflikten.[REMOVE]Fotnote: Vedvik, N.K. (1985, 22. oktober) 4.50 mer på NC. Stavanger Aftenblad, s. 24  

22. oktober hadde NC en annonse på forsiden i Stavanger Aftenblad: De midlertidig ansatte, som alle hadde mistet jobben under konflikten, kunne møte opp til arbeid.

Neste fase av byggingen var med det i gang. Det gikk imidlertid ikke mange dager før arbeidet igjen ble avbrutt – denne gangen som følge av en av de mest alvorlige ulykkene i norsk oljehistorie: 4. november 1985 kantret lekteren Concem, som leverte betong til Gullfaks B. 22 mennesker var om bord i fartøyet. Ti av dem omkom.