Fjerning av betongunderstellene

Av Ole Jone Eide

Betongunderstellene til Gullfaks A, B og C er alle designet for å kunne flyttes og tas til land for å hugges opp. Dette åpner for at det blir en reell og individuell vurdering av hver plattforms skjebne. Hvilke scenarier er undersøkt for hvordan dette skal gjøres i praksis – og hvor mye erfaring har en å bygge på?

— Bygging av betongunderstell til Gullfaks-plattformene – de hule betongcellene og skaftene som ga stor oppdrift under transport til sokkelen. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum

De tre alternativene i vurderingene av Gullfaks sine betongunderstell er enten å fjerne dem fullstendig, fjerne dem delvis, eller å etterlate dem.[REMOVE]Fotnote: Etterlating av betongunderstell behandles i en egen artikkel. En mer inngående analyse ved fullstendig fjerning , som inkluderer transport, opphugging og gjenvinning, og i tillegg utstyr og fasiliteter finnes i: AF Decom Offshore (2011). Utredning om tekniske utfordringer knyttet til transport, mottak og disponering av betonginnretninger ved land – OD prosjektnummer 105801 AFDO prosjektnummer 6001.116. https://www.sodir.no/globalassets/1-sodir/publikasjoner/rapporter/af-decom-offshore-as-disponering-av-betonginnretninger.pdf Denne artikkelen vil omhandle de to førstnevnte.

I vurderingen av realisme og metode for eventuell fjerning, er det også vesentlig å være oppmerksom på hvordan de i sin tid ble transportert og installert. Stålinstallasjoner er gjerne transportert og installert ved hjelp av kranskip og/eller lekter. Det spesielle med betongunderstell er det store oppdriftspotensialet til de hule betongcellene- og skaftene. Dette var en stor fordel i forbindelse med transporten ut til feltet, da det kun var behov for slepekraft for å få installasjonene fra fjordene til bestemmelsesstedet på sokkelen. Dette til tross for at de fleste betongkonstruksjonene var langt tyngre enn stålkonstruksjonene.

Fullstendig fjerning av betongunderstellet

Gitt måten Gullfaks-plattformenes understell i sin tid ble transportert til feltet på, er et åpenbart løsningsscenario å forsøke å gjøre understellet flytende igjen. Det er imidlertid flere elementer som gjør et slikt arbeid utfordrende. Noen av de viktigste er at det er vanskelig å forutsi hvor godt fast de delene av konstruksjonen som står til dels flere titalls meter ned i havbunnen (skjørtene) sitter. En vellykket beregning av skjørtenes uttrekksmotstand er avgjørende for et vellykket resultat. I tillegg kommer blant annet hvordan tidens tann har påvirket konstruksjonenes tålegrenser for den belastningen en reflyting vil være.[REMOVE]Fotnote: Meling, John; Hausmann Rikke Ellingsen og Faulds, Eric (2018). Markedsrapport knyttet til avslutning og disponering/Avslutning og disponering av utrangerte innretninger, prosjektnr.: 12635-01, dokumentnr.: 12635-01-OO-R-001 (Dr.techn. Olav Olsen AS.) (Rapporten ble skrevet på oppdrag av daværende Oljedirektoratet, nå Sokkeldirektoratet.) https://kudos.dfo.no/documents/12201/files/12330.pdf SIDE?
Også publisert i: https://www.sodir.no/aktuelt/publikasjoner/rapporter/eldre-rapporter/markedsrapport-knyttet-til-avslutning-og-disponering2/8-beskrivelse-fjerning-av-bunnfaste-plattformunderstell/ (8.1.1)
Det finnes kun et fåtall gjennomførte reflytingsprosjekter av betonginstallasjoner i nordeuropeiske havområder. Ingen av dem har funnet sted på norsk sokkel. Av svært få som er fjernet ved hjelp av denne metoden er lastesløylen med fundament (i betong) på Maureenfeltet på britisk sokkel. Operasjonen bestod blant annet av å pumpe ut vann som ble brukt til å holde installasjonen stabil på sjøbunnen. Betongkonstruksjonen bestod av et firkantet fundament med en søyle på 89 meter med en diameter på mellom 6,5 og 9 meter.

Reflytingsoperasjonen var vellykket, og installasjonen ble slept til Stord og fungerer i dag som molo for en småbåthavn samme sted.

Lastesøylen fra Maureenfeltet har fått en ny tilværelse som molo for en småbåthavn på Stord. Lastesøylen med fundament som befant seg på Maureenfeltet.Tegning: John Meling, Rikke Ellingsen Hausmann og Eric Faulds / Sokkeldirektoratet

Det er verdt å merke seg at lastesøylen på Maureenfeltet og andre installasjoner som igjen har blitt gjort flytende (som Schwedeneck A og Schwedeneck B på tysk sokkel) er betydelig mindre enn mange av de gjenværende betonginstallasjonene i på norsk sokkel. I en særstilling her står Gullfaks Cs understell på 1,5 millioner tonn og en høyde på 262 meter.[REMOVE]Fotnote: Gullfaks C hadde en totalhøyde inkludert dekket på 380 meter. Gullfaks A og Gullfaks B hadde en totalhøyde på henholdsvis 270 og 220 meter.

Det gjenstår å se om de begrensede erfaringene med reflyting lar seg overføre til hele vekt- og volumspekteret av betongunderstell på norsk sokkel generelt og på Gullfaks-plattformene spesielt.

Delvis fjerning

En delvis fjerning av plattformunderstell i betong kan synes som en grei mellomløsning hvis det av ulike grunner kan synes vanskelig å fjerne innretningen helt eller å etterlate det intakt. Men også en slik løsning har betydelige utfordringer. Hovedsiktemålet med en delvis fjerning innebærer vanligvis at de øverste delene av skaftene tas bort, slik at skipstrafikken kan seile uhindret over installasjonen. Den internasjonale standarden er fjerning inntil 55 meter under laveste tidevannstand.

Å skjære i armert betong under vann er imidlertid ingen enkel operasjon, blant annet fordi den er svært avhengig at lengre perioder med rolig vær. Værdimensjonen kompliserer beregningene av stabiliteten til den delen som kuttes av etter hvert som (kutt)arbeidet skrider fram.[REMOVE]Fotnote: Meling, John; Hausmann Rikke Ellingsen og Faulds, Eric (2018). Markedsrapport knyttet til avslutning og disponering/Avslutning og disponering av utrangerte innretninger, prosjektnr.: 12635-01, dokumentnr.: 12635-01-OO-R-001 (Dr.techn. Olav Olsen AS.) (Rapporten ble skrevet på oppdrag av daværende Oljedirektoratet, nå Sokkeldirektoratet.) https://kudos.dfo.no/documents/12201/files/12330.pdf (s. 58.)
Også publisert i: https://www.sodir.no/aktuelt/publikasjoner/rapporter/eldre-rapporter/markedsrapport-knyttet-til-avslutning-og-disponering2/8-beskrivelse-fjerning-av-bunnfaste-plattformunderstell/ (8.1.3)

Det finnes ikke noen eksempler på en slik delvis fjerning, da det samlet er sett på som for risikabelt i forhold til det som oppnås.[REMOVE]Fotnote: Meling, John; Hausmann Rikke Ellingsen og Faulds, Eric (2018). Markedsrapport knyttet til avslutning og disponering/Avslutning og disponering av utrangerte innretninger, prosjektnr.: 12635-01, dokumentnr.: 12635-01-OO-R-001 (Dr.techn. Olav Olsen AS.) (Rapporten ble skrevet på oppdrag av daværende Oljedirektoratet, nå Sokkeldirektoratet.) https://kudos.dfo.no/documents/12201/files/12330.pdf (s. 71.)
Også publisert i: https://www.sodir.no/aktuelt/publikasjoner/rapporter/eldre-rapporter/markedsrapport-knyttet-til-avslutning-og-disponering2/8-beskrivelse-fjerning-av-bunnfaste-plattformunderstell/ (8.2.3)
————-
Samlet viser dette at valget når det gjelder understellene til Gullfaks-plattformene i de fleste tilfeller vil stå mellom fjerning av hele betongunderstellet eller å la dem stå igjen.