Energistrategisk dronedrama

I midten av september ble det offentliggjort at det ved flere plattformer på norsk sokkel hadde blitt observert uidentifiserte droner. Disse skulle ha beveget seg innenfor sikkerhetssonen på 500 meter rundt installasjonene. En av de første rapportene kom fra Gullfaks C – det gjaldt to mistenkelige lys observert natt til 10. september. Utover i måneden kom nye rapporter om observasjoner på flere installasjoner. Dette hadde flere implikasjoner.

Trafikkproblemer

Den første konsekvensen var relativt «jordnær» og praktisk: Uautorisert trafikk i luftrommet er et problem for annen type trafikk. Sjefspiloten i helikopterselskapet Bristow, Sondre Nordseth, uttalte at «-Dronar er på generelt grunnlag ein stor tryggleiksrisiko. Straks dei flyr i same luftrom, kan dei skapa farlege situasjonar.»[REMOVE]Fotnote: Stensland, Kristine M. 2022. Ukjente dronar sett offshore: – Viktig å vera observant. I: Stavanger Aftenblad (digitalt publ. 21.sept.)

Slik sett minnet dette noe om situasjonen under den russiske flåtens øvelse nær norske installasjoner i 2007. Da måtte flere helikopteravganger innstilles fordi det ble sett på som for farlig å kombinere sivil helikoptertrafikk med russiske militærfly på øvelse i samme område.

Sikkerhetspolitikk

Den andre implikasjonen var av langt mer grunnleggende karakter. Hendelsene i 2007 fremstod i ettertid som en noe uvøren russisk øvelsespraksis. Droneobservasjonene i 2022 skjedde derimot etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Det sikkerhetspolitiske klimaet var betraktelig forverret. Russland ble nå sett på som en klar kandidat til å stå bak droneflygingene, eventuelt som forberedelse til eventuell sabotasje mot infrastrukturen offshore.[REMOVE]Fotnote: Se for eksempel Vikingstad, Jonas 2022. Frykter russisk sabotasje i Nordsjøen: – Vi kan ha gitt bort mye informasjon. I: Stavanger Aftenblad (digitalt publ. 27. sept.) Dette tilførte et helt annet alvor til fortolkningene av observasjonene. Viktige deler av Europas energileveranser kunne være i spill.

Det hele eskalerte ytterligere da det 26. september ble registrert eksplosjoner ved gassledningene North Stream 1 og 2 i Østersjøen. Snart ble det dokumentert lekkasjer fra ledningene på havoverflaten. Hendelsene ble tolket som sabotasje og etter en samlet vurdering innførte norske myndigheter et forsterket sikkerhetsregime rundt petroleumsinstallasjonene på sokkelen. Også marinestyrker fra allierte land bidro til vakthold.

I tillegg fikk viktige infrastrukturanlegg på land (som Kårstø) forsterket beskyttelse, blant annet fra Heimevernet.

Etterforskning: innledning

Av de 115 droneobservasjonene på norske petroleumsinstallasjoner som ble meldt inn i 2022, ble det opprettet fire straffesaker. Det gjaldt brudd på Petroleumslovens bestemmelser om flyforbudssone på 500 meter rundt installasjoner på norsk sokkel. Det viste seg vanskelig å finne tekniske bevis for at det var droner som var observert – og ikke minst å finne ut hvem som eventuelt stod bak.

Politiadvokat Christine Kleppa utdypet: «— Da vi fikk avhørt folk, så vi at det var en stor grad av usikkerhet hos vitnene når de kom i avhør hos politiet, sammenliknet med den innledende meldingen inn til politiet. Men vi satt igjen med en håndfull saker der vitnene var veldig sikre på hva de hadde sett, observasjonene var gjort på dagtid og det de beskrev var en drone.»[REMOVE]Fotnote: Stormark, Kjetil 2023. Slik etterforsket de dronehendelsene. I: Politiforum (digitalt publ. 2. mars). https://www.politiforum.no/slik-etterforsket-de-dronehendelsene/236181 

Det ble også hentet inn ekspertise utenfra som sammenholdt observasjonene med det samtidige stjernebildet. Dette arbeidet ble gjort nært koblet til en etterforskningsgruppe med det noe spesielle navnet «himmellegemer». At en slik gruppe ble etablert må ha vært, slik seksjonsleder Amund Preede Revheim i Sør-Vest politidistrikt formulerte det « – første gang i politihistorien.»[REMOVE]Fotnote: Ibid.

Etterforskning: konklusjoner

I tråd med funn gjort av etterforskningsgruppen «himmellegemer» ble politiets vurdering angående en observasjon på Kristinfeltet den 19. september at det var en sterkt opplyst Jupiter. Politiets konklusjon når det gjaldt observasjonen på Gullfaks C 10. september var at det ene lyset trolig var et fartøy i nærheten. Det andre lyset var trolig Gullfaks B-plattformen.[REMOVE]Fotnote: Ibid. De fire straffesakene knyttet til droneobservasjoner ble henlagt i januar 2023.[REMOVE]Fotnote: Nrk.no 2023 (notis, digital publ. 19. jan.) https://www.nrk.no/nyheter/alle-saker-om-droneobservasjoner-pa-norsk-sokkel-er-henlagt-1.16263925

Etterforskningen om sabotasjen mot North Stream 1 og 2 ble lagt ned fra svensk og dansk side i februar 2024. Svenskene begrunnet beslutningen med at det «inte anses finnas möjlighet för svenska myndigheter att bedriva utredningen vidare (…) Förundersökningen inleddes för att utreda frågan om sabotaget var riktat mot Sverige och därmed hotade Sveriges säkerhet. Utredningen har kunnat påvisa att så inte varit fallet.»[REMOVE]Fotnote: Säkerhetspolisen.se 2024. Förundersökning om grovt sabotage läggs ned (digitalt publ. 7. feb.)  https://sakerhetspolisen.se/ovriga-sidor/nyheter/nyheter/2024-02-07-forundersokning-om-grovt-sabotage-laggs-ned.html   Danskene begrunnet det med at det ikke var «det fornødne grundlag for at forfølge en straffesag i Danmark».[REMOVE]Fotnote: Politi.dk 2024. Københavns Politi og PET’s fælles efterforskning af sprængningerne af Nord Stream indstilles (digitalt publ. 26. feb.) https://politi.dk/koebenhavns-politi/nyhedsliste/koebenhavns-politi-og-pets-faelles-efterforskning-af-spraengningerne-af-nord-stream-indstilles/2024/02/26

Sårbarhet og mistenksomhet

Droneobservasjonene og den påfølgende mediedekningen innledet en prosess der vesentlige sårbarheter ved norsk infrastruktur knyttet til petroleumsvirksomheten ble avdekket. Samtidig var det en prøvestein på hva som skal til for at norske myndigheter setter i gang omfattende beskyttelsestiltak på sokkelen. Hendelsene høsten 2022 ga med andre ord god beredskapstrening for å kunne takle et økt trusselnivå.

Samlet var alt dette klare indikasjoner på en mentalitetsendring som gikk i retning av økt mistenksomhet i et hardere sikkerhetspolitisk klima, der stadig mer ressurser vil bli brukt mot et voksende fiendebilde i øst.