En av Tampens tre bukkene Bruse

Gullfaks er på flere måter den mellomste bukken Bruse: Statfjord startet

produksjonen tidligst (1979), og feltet har de klart største reservene. Snorre er på tilsvarende måte den minste bukken Bruse, selv om differansen når det gjelder opprinnelige reserver er noe mindre mellom Gullfaks og Snorre (ca. 100 mill. Sm³ o.e. ) enn mellom Gullfaks og Statfjord (ca. 300 mill. Sm³ o.e.[REMOVE]Fotnote: “Mill. Sm³ o.e.” er en forkortelse for millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter.), se tabellen:

Tabell 1: Tall i millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.).[REMOVE]Fotnote: Tallene er hentet fra Norskpetroleum.no for Statfjord, Gullfaks og Snorre.

Utviklingen på Tampen reflekterer også en generell trend, nemlig at nyere felt ofte har mindre reservoarer enn eldre felt, ettersom norsk sokkel (og Nordsjøen i særdeleshet) blir stadig mer utforsket og moden. Men unntak finnes – som Johan Sverdrup (se den enslige blå prikken i 2010 i figuren under).

De tre bukkene Bruse og Troll(et)

Om vi skal holde oss til eventyranalogien, så er det naturlig at bukkene måler krefter med Troll(et).

Dette gigantfeltet slår alle de andre tre som petroleumsfelt (både enkeltvis og samlet) med sine 1773,46 mill. Sm³ o.e.

Men Troll som oljefelt er en annen historie: Med en oljeandel som utgjør 296,11 mill. Sm³ o.e. går Troll tapende ut i kampen med både den minste (Snorre 302,71), mellomste (Gullfaks, 390,48) og største (Statfjord 582,85) bukken Bruse. Sistnevnte er faktisk nesten dobbelt så stor som Troll.

Milepæler i feltenes tidlige historie

Tidspunktene for påvising, plan for utbygging og drift (PUD), og produksjonsstart (for plattformer) (ppp) kan gi grunnlag for forståelse av produksjonshistorien. (Om produksjonshistorien, se under neste overskrift).

Kronologisk lå Statfjord hele tiden i forkant av Gullfaks. Stort sett skilte det fire til sju år mellom sammenlignbare milepæler i de to feltenes historie – slik tabellen under viser.

Snorre ligger tett på Gullfaks når det gjelder påvisning (henholdsvis 1978 og 1979), men det skulle gå 11 år før første PUD ble godkjent, og ytterligere fire år før produksjonsstart for Snorre A – og enda ni år før Snorre B fikk sin produksjonsstart i 2001.

Tabell 2: Ppp-historien til de tre feltene.

Produksjonshistorikk

Hva kjennetegner en typisk produksjonshistorikk til et oljefelt? Norskpetroleum.no definerer det slik: «Et typisk oljefelt har et produksjonsforløp med rask oppbygging til maksimal produksjon, deretter en utflating over noen år (platå-produksjon) før produksjonen gradvis avtar.»[REMOVE]Fotnote: https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/produksjonsprognoser/

Når det gjelder utviklingen i produksjonshistorien til de aktuelle feltene på Tampen, er bildet sammensatt. Det har blant annet sammenheng med utbyggingsmåten: Her plasserer Statfjord og Gullfaks seg i en gruppe. De ble bygget ut med tre store Condeep-plattformer som kom i produksjon med ett til tre års mellomrom.

For Gullfaks stiger produksjonen relativt bratt, i takt med at disse plattformene kommer i produksjon. Det skjedde i 1986 (Gullfaks A), 1988 (B) og 1989/1990 (C). Mye av den samme strukturen ser vi hos Statfjord, med produksjonsstart i 1979 (A), 1982 (B) og 1985 (C). Slik følger de begge definisjonen på et typisk oljefelt med en produksjonskurve som stiger relativt bratt og som når ett toppunkt/platå, for deretter å avta slakt mot en halefase.[REMOVE]Fotnote: Figur 1 og 2 er plassert og dimensjonert etter tid/kronologi og skala (x og y-aksen), slik at de er lettere å sammenligne. Snorre skiller seg ut ved å ha en noe mer «taggete kurve». Det skyldes hovedsakelig at det går lang tid mellom de to hovedutbyggingene – 9 år (1992 og 2001). Dermed rekker den første utbyggingen å få en viss nedgang før Snorre B bidrar til å øke produksjonen igjen.

Ikke helt snipp, snapp, snute

Oppsummert er Gullfaks den mellomste bukken Bruse på Tampen når det gjelder reservoarstørrelse (og produksjonsstart). Ellers er det betegnende at Gullfaks og Statfjord ser ut til å ha mer til felles enn med Snorre, både når det gjelder type plattform og antall plattformer, samt ppp-historie. De blir alle slått av Troll(et) når det gjelder gass, men styrkeforholdet er snudd på hodet om man kun ser på oljereserver.

Selv om storhetstiden nok er på hell for Tampen som helhet, så bidrar feltforlengende tiltak til at det ennå er mange år til vi kan si at eventyret er ute for Tampens tre petroleumsbukker.