Drømmen om havvind
23. august 2023 satte kronprins Haakon inn støpselet som koblet Hywind Tampen-turbinene til Gullfaks C (via Gullfaks A). Sammen med statsminister Jonas Gahr Støre, hadde han tatt turen til Tampen for å kaste glans over åpningen av vindparken.[REMOVE]
Fotnote: Christensen, J. (2023, 24. august). Åpnet historisk havvindpark etter kostnadssprekk: – Viktig at vi kommer i gang. Dagens Næringsliv.https://www.dn.no/energi/hywind-tampen-prosjektet/equinor/jonas-gahr-store/apnet-historisk-havvindpark-etter-kostnadssprekk-viktig-at-vi-kommer-i-gang/2-1-1505064
Equinor var operatør for de 11 Tampen-turbinene, som utgjør verdens største flytende havvindpark, og leverer strøm til Gullfaks og Snorre. I tillegg til å være den største flytende havvindparken i verden er Hywind Tampen den første som leverer strøm direkte til olje- og gassinstallasjoner. Slik sett representerte ferdigstillelsen av prosjektet et stort skritt for politikernes mål om at Norge skal være en havvindnasjon. Ikke minst passer prosjektet godt inn i narrativet om olje- og gassnæringen som en nøkkel til utviklingen av nye grønne næringer, og illustrerer hvordan vi «tar kunnskap fra utvikling av én energi til å utvikle andre», som statsministeren formulerte det i talen sin under åpningen av anlegget.
Statsministeren snakket ellers i talen sin om at Norge innen 2030 skal ha tildelt areal for 30 000 megawatt havvind på norsk sokkel. Det er omtrent 340 ganger så mye som Hywind Tampen produserer. Statsministeren gikk ikke inn på de store kostnadsoverskridelsene da han snakket på åpningen av anlegget, men pekte på at subsidierte havvindprosjekter burde trekke ned kostnadsnivået over tid.[REMOVE]Fotnote: Støre, J. G. (2023, 23. august). Statsministerens tale på åpningen av havvindparken Hywind Tampen. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-tale-pa-apningen-av-havvindparken-hywind-tampen/id2991964/
Politikere på banen
Havvind ville ikke blitt bygget i Norge om det ikke var for at politikerne åpnet for at staten kan ta store deler av regningen. Det har lenge vært et klart ønske fra nesten hele det politiske spekteret (i 2024 er det, av stortingspartiene, kun Rødt og Fremskrittspartiet som er uttalt kritiske til havvind) at Norge skulle produsere strøm fra havvind-turbiner, gjerne flytende. Ønsket har blitt begrunnet på flere måter.
Kompetanse og teknologiutvikling: Et sentralt argument har gått på at kompetansen norske leverandører opparbeider seg vil kunne la oss ta en ledende rolle i å levere varer og tjenester til havvindnæringen globalt. Altså at det i fremtiden vil bli penger å tjene på levere til internasjonal havvind, selv om det ikke er lønnsomt å sette opp turbiner på norsk sokkel. Dette gjelder i særlig grad flytende havvind, som i 2024 er et unikt konsept for Nordsjøen.
De norske subsidiene kan i teorien lede til et teknologisk gjennombrudd som gjør at flytende havvind blir konkurransedyktig (eller i hvert fall billigere). Det vil i så fall gjøre det lettere for andre land å ta teknologien i bruk for å kutte sine utslipp, noe som kommer hele verden til gode i form av mindre global oppvarming. Norge er ikke det eneste landet i verden med liten tilgang på grunne havområder nærme land.[REMOVE]
Fotnote: Hegdal, S. K., & Minge, H. (2024, 7. mars). Viktig å sikre arbeidsplassene innen havvind i energihovedstaden Stavanger. Stavanger Aftenblad. Viktig å sikre arbeidsplassene innen havvind i energihovedstaden Stavanger (aftenbladet.no)
Opprettholde arbeidsplasser lokalsamfunn: Andre har trukket frem at særinteresser som oljespesialiserte lokalsamfunn og arbeidere i leverandørindustrien vil bli negativt rammet av fallende oljeinvesteringer de neste årene, og at havvindsubsidier vil kunne avbøte på omstillingskostnadene for disse gruppene. Det skyldes at deler av offshore-kompetansen norske leverandører har opparbeidet seg, kan anvendes i havvind. For en leverandørbedrift er det ikke i seg selv relevant om selskapet leverer varer og tjenester til et lønnsomt oljeprosjekt eller et ulønnsomt havvindprosjekt.
Argumentet ble blant annet flittig bruk i Manifest Tankesmies rapporter Grønn Industri 21, hvor klimabevegelse, fagforeninger og leverandørbedrifter ble involvert i å tenke ut en plan for hvordan Norge kunne omstille seg bort fra olje og gass.[REMOVE]
Fotnote: Manifest Tankesmie. (U.å.). Publikasjoner – Grønn industri. Industri21. Hentet fra https://www.industri21.no/publikasjoner/gronn-industri
Kraftproduksjon: Med store planer for elektrifisering, blant annet av bilparken, og deler av norsk sokkel, i kombinasjon med et ønske om å bygge opp nye (subsidierte) kraftintensive næringer, som hydrogen-, og batteriproduksjon, har det blitt pekt på at Norge i perioder kan ende opp som netto-importør av strøm, noe politikerne ikke ønsker. I takt med at landvind utover siste del av 2010-tallet ble svært politisk kontroversielt, har flere rettet blikket mot havvind.
Energikommisjonens rapport Mer av alt – raskere (NOU 2023: 3) pekte på at havvind var nødvendig dersom Norge fortsatt skulle være en nettoeksportør av energi i fremtiden.[REMOVE]Fotnote: Norges offentlige utredninger. (2023). NOU 2023: 3 Mer av alt – raskere — Energikommisjonens rapport. Kapittel 1.5.4 Vindkraft til havs. NOU 2023: 3 – regjeringen.no Utvalgets mandat var å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.
Norske utslippsreduksjoner: Norsk sokkel er i utgangspunktet regulert gjennom EUs klimakvotesystem, som gjør at sektoren, under Paris-rammeverket, ikke er gjenstand for særnasjonale klimamålsetninger. Men i Hurdalsplattformen til Støre-regjeringen (2021) vedtok politikerne et nytt klimamål: at Norges samlede utslipp skal reduseres med 50 prosent innen 2030. Skal olje- og gassnæringen videreføres, samtidig som det målet nås, må de fleste anleggene elektrifiseres.[REMOVE]Fotnote: Hovland, K. M. (2023, 4. mars). Det grønne skiftet: – Kun idioter tror dette er gratis. E24. Hentet fra Det grønne skiftet: – Kun idioter tror dette er gratis – E24 Klimamålet fra Hurdalsplattformen ble senere omdøpt til et omstillingsmål, og er ikke bindende.[REMOVE]Fotnote: Søndeland, G. (2023, 17. november). Frp og SV ber Stavanger-minister rydde opp i Norges sju klimamål: – Ingen stiller spørsmål ved kostnadene eller konsekvensene. Stavanger Aftenblad. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/GM7lgm/frp-og-sv-ber-stavanger-minister-rydde-opp-i-norges-sju-klimamaal-ingen-stiller-spoersmaal-ved-kostnadene-eller-konsekvensene
Legitimere olje og gass: Et siste argument, som sjelden uttales direkte, men som kan tenkes å ha spilt en rolle i havvindsatsingen, er at den øker legitimiteten til olje- og gassnæringen. Statsministeren uttalte under åpningen av Hywind Tampen at havvindindustrien står trygt på skuldrene til olje- og gassindustrien.[REMOVE]Fotnote: Støre, J. G. (2023, 23. august). Statsministerens tale på åpningen av havvindparken Hywind Tampen.https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-tale-pa-apningen-av-havvindparken-hywind-tampen/id2991964/ Underforstått: uten olje og gass ville det ikke vært noen skuldre å stå på. Det mantraet går mange år tilbake i tid.
Partssamarbeidet Konkraft uttalte allerede i 2008 at «en sterk petroleumsnæring er det beste grunnlag for å utvikle en mangfoldig energiklynge med større tyngde på ren og fornybar energi frem mot 2030».[REMOVE]Fotnote: Boon, M. (2022). En nasjonal kjempe Statoil og Equinor etter 2001. Universitetsforlaget. S. 342. En vellykket havvindsatsing kan på den måten vise at omstilling kan skje gjennom kontinuitet, og at Hurdalsplattformens formulering om å utvikle, ikke avvikle oljenæringen, ikke trenger å stå i veien for en grønn omstilling.
Drahjelp fra staten
Staten har vært involvert i alle havvindprosjekter på norsk sokkel, men utviklingen har gått saktere enn i de andre Nordsjø-landene. Det skyldes i hovedsak tre faktorer: At norsk sokkel mangler arealer som er både grunne og nærme land, at pengene har sittet løsere hos danske, britiske og nederlandske myndigheter, og at strømmen i Norge har vært billigere og uten de samme utslippene som betyr at strømmen fra havvind ikke er like etterspurt i markedet. Det gjør det vanskeligere å forsvare kostnadene.
Havvindsubsidier gjennom tidene
Olje- og energiminister i Stoltenbergs regjering, Åslaug Haga, som senere ble administrerende direktør i Norsk Vindkraftforening og Fornybar Norge, la i 2007 opp til subsidiering av havvindprosjekter på 10 øre for hver kilowattime produsert.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad. (2007, 30. oktober).
Flere andre land på 2000-tallet, blant annet Storbritannia, gikk imidlertid lenger enn Norge. Ifølge StatoilHydros direktør for ny energi, Alexandra Bech Gjørv, trengtes det mer subsidier for at selskapet skulle bygge flere havvindmøller. StatoilHydro viste til at britene subsidierte havvindprosjekter med mellom 50 og 90 øre per kWh.[REMOVE]Fotnote: Bøe, A. E. (2007, 7. november). Grønnere StatoilHydro. Stavanger Aftenblad, s. 18. Gjørv tok til orde for at staten burde gå lenger enn britene, og subsidiere StatoilHydro med en krone per kWh selskapet produserte gjennom flytende havvind.[REMOVE]Fotnote: Bøe, A. E. (2008, 23. mai). Flytende havvindmøller – for utflagging? Stavanger Aftenblad, s. 20.
Det har ikke skortet på ambisjonsnivået for norsk havvind. I 2008 regnet Enova seg frem til at det i Norge var mulig å bygge ut 14 000 TWh med havvind. Det utgjorde omtrent 100 ganger Norges samlede vannkraftproduksjon.[REMOVE]Fotnote: Bøe, A. E. (2008, 17. januar). Havmøllestrøm kan gå til elektrifisering. Stavanger Aftenblad, s. 6. Tallet fra Enova ble flittig brukt i media, og Stavanger Aftenblad tok på lederplass til orde for å trappe opp subsidiene til en krone per kWh, slik StatoilHydro hadde bedt om, for å realisere potensialet Enova hadde skissert.[REMOVE]Fotnote: Leder. (2008, 3. juli). Hav og Land og tospann. Stavanger Aftenblad, s. 3.
I statsbudsjettet for 2011 ble det satt av 40 millioner til satsing på havvindmøller. Ifølge stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Henning Skumsvoll, utgjorde bevilgningen bare 25 prosent av subsidiene som hadde blitt gitt til Hywind-turbinen alene. Han hadde ikke tro på at bevilgningene ville bidra til at det ble satt i gang flere havvindprosjekter. Samtidig som statsbudsjettet ble lagt frem gikk Norges vassdrags- og energidirektorat ut med egne estimater på hvor mye havvind det er mulig å bygge ut i Norge. NVE så seg ut 15 områder som kunne være egnede, og mente at en full utbygging kunne gi en årsproduksjon på 44 TWh, en del lavere enn Enovas 14 000. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen vedgikk også at han ikke hadde tro på at Norge ville bygge ut kommersielle havvindmøller de neste 10 årene. Det fikk han rett i.
Men takket være rause støtteordninger har myndighetene signert kontrakt på installasjon av en større havvindpark på vår side av Nordsjøen. Den 20. mars 2024 ble det klart at den belgisk-nederlandske gruppen Ventyr ville bygge ut havvindprosjekt, med en estimert effekt på ca. 1,5 GW: Sørlige Nordsjø II. Staten bidrar med maksimalt 23 milliarder kroner inn i prosjektet, og gir selskapet en strømprisgaranti på 115 øre per kWh.[REMOVE]Fotnote: Energidepartementet. (2024, 20. mars). Ventyr SN II AS har vunnet auksjonen om tildeling av prosjektområde for havvind i Sørlige Nordsjø II. Regjeringen.no. Ventyr SN II AS har vunnet auksjonen om tildeling av prosjektområde for havvind i Sørlige Nordsjø II – regjeringen.no Selskapene som deltok i auksjonen om Sørlige Nordsjø II-subsidiene, konkurrerte i hovedsak på pris – altså hvem som kunne sette opp ønsket effekt for minst offentlig tilskudd. Prosjektet skiller seg dermed fra Hywind-prosjektene gjennom å lene seg mer på kraftproduksjon-argumentet og mindre på teknologiutvikling-argumentet.[REMOVE]Fotnote: Øvrebekk, H. (2024, 20. mars). Dette kan bli dyrt. Stavanger Aftenblad. Dette kan bli dyrt (aftenbladet.no) Sørlige Nordsjø II skal etter planen stå ferdig senest sommeren 2031.[REMOVE]
Fotnote: Messel Larsen, J. (2024, 16. april) Europower. Hentet fra https://www.europower.no/havvind/dette-er-tidslinjen-for-sorlige-nordsjo-ii-ma-vare-i-drift-senest-sommeren-2031/2-1-1625413
OMV vant rettssak mot Equinor