Gullfaks og Gullfakse
Navnet Gullfaks kan spores tilbake til to ting: Hesten Gullfakse fra norrøn mytologi, og skipet Gullfaks, som kunne seile like raskt til lands som på vann, fra folkeeventyrene som ble nedskrevet av Asbjørnsen og Moe.[REMOVE]Fotnote: Statoil. (1990, november). Gullfaks – glimt fra historien om et helnorsk oljefelt. Den norske stats oljeselskap a.s. Stavanger. Side 18 og 31. https://www.nb.no/items/4f4ceb82f9be24c64834e1a04a0a7ca1?page=0&searchText=helnorsk Trolig har begge opphavene vært en del av bakgrunnen for at feltnavnet ble Gullfaks. Denne artikkelen vil handle om den norrøne tolkningen.
Norrøne navn har vært en gjennomgående trend i Norges oljehistorie, med et særlig oppsving ved inngangen til 1980-tallet. I femårsperioden hvor Gullfaks fikk godkjent sin første Plan for utbygging og drift (PUD) i 1981, var over 70 prosent av feltnavnene hentet fra norrøn mytologi. Gullfaks-navnet er dermed talende for sin tid.
2. mai 1982 annonserte Statoil at Språkrådet hadde godkjent «Gullfaks» som navn på blokk 34/10. Også Olje- og energidepartementet hadde signalisert at de ikke hadde noen innvendinger mot navnet.[REMOVE]Fotnote: Bergen Nytt. (1982, mai). 34/10 Prosjekt nytt. Bergen Nytt, 1(2). Før det hadde området vekselsvis gått under navnene «Gullblokken» og «34/10», som er nummeret på blokken Gullfaks-feltet ligger i. Gullfaks viser i norrøn sammenheng til «hesten med gull-manke», også kjent som Gullfakse fra Snorres Edda.[REMOVE]Fotnote: Snorre Sturlason. (n.d.). Tor og Hrungner (Skáldskaparmál, kap. 24–25). Hentet 9. oktober 2024 fra https://heimskringla.no/wiki/Uddrag_af_Snorres_Edda#Sk.C3.A1ldskaparm.C3.A1l
Historien om hesten Gullfakse
Historien begynner med at Odin, på sin hest Sleipner, rir inn i Jotunheim, hjemlandet til jettene. Der møter han jotnen Rungne (Hrungner i orginalverket), som legger merke til Sleipner, hesten med åtte bein. Rungne begynner å skryte av sin egen hest, Gullfakse, som han mener er den raskeste hesten i verden, og utfordrer Odin til et kappløp fra Jotunheim til Asgard.
Odin rir av gårde, og Rungne setter etter ham på Gullfakse. Selv om Rungne rir med stor hastighet, klarer han ikke å ta igjen Odin. Rungne ender opp i Asgård, hjemmet til de norrøne gudene, der han blir invitert til et drikkelag.
Det blir raskt dårlig stemning. Etter mye drikking begynner Rungne å skryte og true gudene med å knuse Asgård, ta over Valhall og bortføre gudinnene Frøya og Siv. Gudene går lei og sender bud etter Tor, som ønsker å slå Rungne i hjel. Rungne svarer at det ville vært feigt å slå ham i hjel mens han er ubevæpnet, og utfordrer Tor til tvekamp.
På dagen for tvekampen møter Rungne opp med Gullfakse. Tor kaster hammeren sin, Mjølner, som treffer Rungne i hodet og dreper ham. I det Rungne faller, lander han med det ene benet sitt over Tor, og ingen av gudene klarer å løfte det bort.
Etter en stund ankommer Tors tre dager gamle sønn, Magne. Han greier å frigjøre faren sin, og som en takk får han Gullfakse i gave av Tor. Denne gaven vekker irritasjon hos Odin, som mener at en så flott hest burde ha blitt gitt til ham i stedet.
Likheter mellom Gullfaks og Gullfakse
Det er fristende å trekke noen paralleller mellom Gullfaksfeltet og hesten Gullfakse.
Gullfakse introduseres gjennom kappløpet med Odins hest, Sleipner. På lignende vis kan man si at Gullfaks C deltok i et slags kappløp med gassfeltet Sleipner. Gullfaks C fikk godkjent PUD i april 1986. Egentlig var det lagt opp til at utbyggingen av C-plattformen skulle skje senere. Da avtalen med britene om salg av Sleipner-gass havarerte i 1985, ble imidlertid Sleipner satt på vent, noe som skapte ledig kapasitet i leverandørmarkedet. Gullfaks C rykket da frem i køen og tok Sleipners plass.
En annen parallell kan trekkes til Gullfakse som gave. Etter at Tor har beseiret Rungne i tvekamp, gir han hesten til sin tre dager gamle sønn, Magne. Odin innvender at det er i overkant sjenerøst å gi en så flott gave til en som er så ung.
Statoil var nær sin 10-årsdag da Gullfaksfeltet ble godkjent for utbygging, med Statoil som operatør. Selv om det er vesentlig mer enn tre dager, var selskapet fortsatt relativt ungt i 1981. Hvis man skal trekke parallellen mellom Statoil og Magne, kan Oljedirektoratet sammenlignes med Odin.
I forbindelse med godkjenningen av Gullfaks argumenterte Oljedirektoratet for at det ville være mer hensiktsmessig å la Statoil prøve seg på et mindre felt først. Dette var delvis for å unngå å overstige produksjonstaket på 90 millioner tonn oljeekvivalenter, og delvis fordi det ville la Statoil få høste verdifull erfaring som ville gjøre selskapet mer rustet for en større utbygging i fremtiden.
Olje og energiminister, Arne Øien, trakk også en parallell mellom Gullfaks og Gullfakse, da han talte under den offisielle åpningen av Gullfaks A i 1987. I talen trakk han frem at Gullfakse var en usedvanlig god hest, men at den, i likhet med oljefeltet, ikke levde helt opp til alle forventningene som ble stilt til den. Øien viste til at Gullfaksfeltet hadde vært mer krevende å utvinne enn først antatt. Grunn gass og sand i oljen hadde skapt utfordringer, og gjort at feltet ikke var så lett å hanskes med.[REMOVE]Fotnote: Statoil. (1990, november). Gullfaks – glimt fra historien om et helnorsk oljefelt. Den norske stats oljeselskap a.s. Stavanger. Side 18. https://www.nb.no/items/4f4ceb82f9be24c64834e1a04a0a7ca1?page=0&searchText=helnorsk