Byggingen av C-dekket

5. oktober 1986 gikk Aker Stord så smått i gang med byggingen av dekket til Gullfaks C. I februar året etter startet arbeidet i dokken. 1986, 87 og 88 er preget av byggingen av C-dekket og alle modulene som hørte til. Arbeidet ble utført flere steder i landet, før det hele ble sydd sammen på Stord.

Omtrent på samme tidspunkt som da Aker Stord fikk hovedkontrakten for dekket til Gullfaks C, fikk verftet et tilsvarende oppdrag på Oseberg A. Dette førte til en svært hektisk periode i verftets historie. På det meste ble det innkvartert rundt 2500 personer i området. Alle tenkelige tradisjonelle husrom ble benyttet, samt et stort antall campingvogner.[REMOVE]Fotnote: Myklebust, Alf Terje (1994). 75 år på Kjøtteinen 1919-1994. Jubileumsbok for Aker Stord. Stord: Aker Stord, s. 116-117. Også tidligere hadde det vært innkvartert mange leiearbeidere. I forbindelse med byggingen av dekket på Statfjord A var tallet i januar 1977 oppe i 2719.[REMOVE]Fotnote: Meland, Trude. Brakkebyene. I: Industriminne Statfjord. https://statfjord.industriminne.no/nb/2018/04/05/brakkebyene/

Mange leverandører

Aker-konsernet var en hovedaktør når det gjaldt byggingen av dekket på Gullfaks C. En vesentlig del av dekksrammen på Gullfaks C ble bygget ved Aker Verdal.[REMOVE]Fotnote: Myklebust, Alf Terje (1994). 75 år på Kjøtteinen 1919-1994. Jubileumsbok for Aker Stord. Stord: Aker Stord, s. 129. I tillegg var dette verftet ansvarlig for kontrollroms- og kraftfordelingsmodulene. Aker Engineering stod for ingeniørarbeidet på både dekket og de enkelte modulene. Aker Elektro stod for elektrisk arbeid både på dekket og i betongunderstellet, mens Aker Stord altså hadde det overordnede ansvaret for byggingen av dekksrammen, modulsammensetning, selve sammenkoblingen av dekk og understell, samt ferdigstillingen til havs.[REMOVE]Fotnote: Norsk oljerevy/Norwegian oil review. 1990 Vol. 16 Nr. 4, s. 31.

Leirvik Sveis leverte boligkvarteret, slik de også hadde gjort på de to andre Gullfaks-plattformene, samt alle Statfjord-plattformene.[REMOVE]Fotnote: Resser, Tor (2001). Byen Stord. Stord: Eige forlag, s. 89. Bedriften fikk oppdraget rett før jul i 1985 og kontrakten hadde en verdi på 344 millioner kroner. I likhet med hos Aker Stord førte dette til en svært arbeidsintensiv periode, da de i tillegg til Gullfaks C også hadde oppdrag på Gullfaks B og Oseberg A. Bedriften konstruerte også understellet til Gullfaks Cs helikopterdekk, inkludert blant annet trapper/heis og venterom. Selve helikopterdekket ble laget av IOS i Kristiansand.[REMOVE]Fotnote: Myklebust, A., Leirvik sveis. (1996). Leirvik sveis 50: Jubileumsbok for Leirvik sveis. Stord: [Leirvik sveis], s. 123 og 194.

Andre leverandører var Kværner Bruk, som leverte gassturbinsystem og kompressormodulen, Kristiansand mekaniske verksted laget vanninjeksjons- og prosesstøttemodul, Vindholmen Offshore hadde ansvar for modulene for boretårn, rørlager og kontor, og Moss Fredrikstad Verksted konstruerte gassbehandlingsmodulen. Av utenlandske leverandører kan nevnes italienske Bellini, som stod for brønnhodemoduler, samt nederlandske Grootint, som stod for separasjonsmodulen.

I tillegg til de store leverandørene mottok Gullfaks C-prosjektet utstyr og leveranser fra mange andre selskaper fra hele verden.

Hvor likt A-dekket?

Dekkene på Gullfaks A og C er i all hovedsak like (se artikkel om A-dekket). Det medførte en god del besparelser knyttet til alt fra beregninger og tegninger til den praktiske byggeprosessen. Noen sentrale forskjeller er det imidlertid: Gullfaks C står på dypere vann og har lengre skaft enn A-en, noe som medfører økt belastning fra havstrømmer og bølger på konstruksjonen. Det gikk derfor med 3000 tonn ekstra stål for å forsterke dekksrammen. Dessuten ble dekksrammen tre meter bredere og to meter lengre enn A-dekket.[REMOVE]Fotnote: Gullfaks C til Aker Stord (u. forf.) (12.09.1986). I: Sunnhordland, 12. 09.1986.

En konsekvens av likheten med A-dekket, er at antall arbeidstimer for å bygge C-dekket gikk betydelig ned. På grunn av all erfaringen som ble opparbeidet i forbindelse med det forrige prosjektet var det også færre personer fra Statoil som fulgte prosessen på Stord.[REMOVE]Fotnote: Hansen, Thorvald Buch m. fl. (1990). Gullfaks – glimt fra historien om et helnorsk oljefelt. Stavanger. Statoil, s. 113 -114. Det var en sentral målsetting å gjøre klart så mye som mulig ved land, arbeid ute på sokkelen er forbundet med langt høyere kostnader og økt sikkerhetsrisiko.

————————————————–

Tabellen under viser hvem som har laget mange av de sentrale modulene på dekket til Gullfaks C. Se også tabellen nederst for en sammenligning med Gullfaks A. Listene er ikke uttømmende.[REMOVE]Fotnote: Tabellene er laget av Ole Kvadsheim.

Tabell 1: Gullfaks C

Hva                                       Nummer                            Hvem                                     Hvor

Tabell 2: Gullfaks A