Bunnsolide verdensarvkandidaterDronenes tidsalder

Bygging av Hywind Tampen

person AV OLE KVADSHEIM, NORSK OLJEMUSEUM
5. juni 2022 ble den første av de 11 Hywind Tampen-turbinene slept ut til feltet. Turbinene ruver 190 meter over havet, og er festet til bunnen, på opptil 300 meters dyp, gjennom 19 sugeankere. Turbinene ble sammenkoblet i Gulen Industrihamn i Sløvåg i Sogn og Fjordane.
— Hywind Tampen blir montert ved Wergeland-basen i Gulen. De ferdige turbinene flyter i Fensfjorden før de slepes ut til feltet. Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor
© Norsk Oljemuseum

Planene om Hywind Tampen ble lansert av Statoil under oljemessen ONS i 2018. Konsekvensutredningen av prosjektet ble sendt til Olje og energidepartementet noen måneder senere, i mars 2019.  

Prosjektbeskrivelse

Hywind Tampen består av 11 flytende vindturbiner, på 260 til 300 meters dyp. Turbinene er plassert mellom Snorre og Gullfaks og forsyner plattformene med strøm som kunne supplere gassturbinene på anleggene.  

Turbinene har en høyde på 190 meter over havoverflaten og et 90 meter dypt betongunderstell under havoverflaten. Rotorbladene har en diameter på 167 meter. 

Equinor utførte designstudier for understell i både stål og betong. Konsekvensutredningen landet på betong, av samme modell som Hywind-turbinene som hadde blitt satt opp utfor Skottland noen år i forveien (Hywind Scotland). Begrunnelsen var at dette konseptet allerede var blitt testet ut og var tilstrekkelig modent for bruk på Tampen. 

Bildet viser de ulike komponentene som en flytende vindturbin består av.

Hver av turbinene har en produksjon på 8 MW. Seks av dem leverer strøm til Snorre A, og fem av dem til Gullfaks A. Alle turbinene er koblet sammen gjennom en ringløsning, som åpner opp for at kraften kan flyttes fra Gullfaks til Snorre, etter hvert som produksjonen, og dermed kraftbehovet på Gullfaks faller i fremtiden.[REMOVE]Fotnote: Equinor. (2019, mars). Hywind Tampen PL050 – PL057 – PL089 PUD del II – Konsekvensutredning (s. 30).

Bygging

Byggingen av de ulike komponentene skjedde på flere ulike steder i Norge og Europa.  

Betongfundamentene ble bygget av Aker Solutions.  De første 20 meterne av betongfundamentet ble støpt i Stord.  

De første 20 meterne av betongfundamentet støpes i Stord Foto: Equinor (2023, August 23). Hywind Tampen A to Z

Deretter ble strukturene slept til Dommersnes i Vindafjord, hvor de ble støpt videre opp i høyden. 

Første transportetappe for betongunderstellet går fra Stord til Vindafjord. Foto: Equinor (2023, August 23). Hywind Tampen A to Z

Fremgangsmåten i denne delen av byggeprosessen er kjent fra condeep-æraen, som “glidestøp”. Mens sementstrukturen bygges oppover, senkes konstruksjonen ned i fjorden. Byggingen av understellene baserer seg på mye av den samme teknologien som bygging av condeeper. I alt gikk det med rundt 32 000 kubikkmeter med betong på alle de 11 plattformene.

Etterhvert som betongstrukturen blir høyere senkes den ned i fjorden. Illustrasjon: Equinor (2023, August 23). Hywind Tampen A to Z

Det er unektelig mye betong, men utgjør samtidig bare 13 prosent av betongmengden som gikk med i å bygge Troll A.[REMOVE]Fotnote: Det ble brukt 245 000 kubikkmeter betong i Troll A.
Heidelberg Materials. (n.d.). Troll A. Hentet 9. oktober 2024 fra https://sement.heidelbergmaterials.no/no/Troll_A

Deretter ble betongelementet og de øvrige komponentene transportert til Gulen Industrihamn i Sløvåg i Sogn og Fjordane, hvor sammenkoblingen skjedde.  

Under sammenkoblingen ble undervannsstrukturene først fortøyd til land.  

Bildet viser undervannsstrukturene til de 11 turbinene. For første gang siden Troll A (1995) ble det bygget undervannsstrukturer til norske offshore-installasjoner av betong. Foto: Johnny Engelsvoll, Equinor

Deretter ble selve tårnet montert. Det er delt inn i fire tårnseksjoner, stablet oppå hverandre. Videre ble nacellene, (sylinderen i midten, med generator og girsystem) som rotorbladene er festet til, og de tre rotorbladene, løftet på plass med heisekran fra land.   

Rotorbladene monteres på en av Hywind-turbinene. Kranen som løfter delene er blant de høyeste i verden, og har en løftekapasitet på inntil 5000 tonn. Foto: Jan Arne Wold / Equinor

Slep og montering

Etter at det innvendige utstyret var ferdigmontert ble turbinene slept ut til feltet. Den første turbinen var klar for utslep i juni 2022. En av gangen ble de tauet ut til feltet, 140 kilometer fra land. Turbinene er festet til havbunnen gjennom i alt 19 sugeankre, med tilhørende ankerkjettinger. Disse var allerede montert på havbunnen når turbinene ankom feltet.  

En av Hywind-turbinene slepes fra Gulen til feltet. Foto: Equinor (2023, August 23). Hywind Tampen A to Z

Ankrene er montert med sikte på at det skal være mulig å hente dem opp igjen ved hjelp av fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV), den dagen anlegget skal demonteres.[REMOVE]Fotnote: Equinor. (2019, mars). Hywind Tampen PL050 – PL057 – PL089 PUD del II – Konsekvensutredning (s. 32).

De første syv turbinene ble transportert til feltet i løpet av sommeren 2022. De resterende fire ble slept ut sommeren 2023, og startet produksjonen kort tid etter.

I denne Equinor-videoen kan du følge byggingen av Hywind Tampen

 

Bunnsolide verdensarvkandidaterDronenes tidsalder
Publisert 8. mai 2025   •   Oppdatert 4. desember 2025
© Norsk Oljemuseum
close Lukk