Bunnsolide verdensarvkandidater

De siste drøye 20 årene har spørsmålet om plattformene på norsk sokkel og deres mulige verdensarvstatus vært ute i offentligheten flere ganger. Gjennom tre faser vil det her bli vist hvordan offentlig oppmerksomhet og arbeidet ellers rundt bevaring av installasjoner har utviklet seg i disse årene. Fremfor alt er det verdt å merke seg at det først var i april og mai  2022 at det for alvor ble fart i sakene.

Første fase: Marsteins lansering

Allerede i 2001 ble spørsmålet om fredning av hele plattformer brakt på banen av daværende riksantikvar Nils Marstein: «- Det vil koste en formue å fjerne plattformene. Kanskje kan vi bruke noen av pengene i et fond for å ta vare på dem i stedet. Kanskje kan vi være frimodige nok til å tenke oss en alternativ bruk av plattformene i framtiden».

Marstein så heller ikke bort fra at en oljeplattform kunne komme inn på Unescos verdensarvliste.[REMOVE]Fotnote: Askeland, Ole J. (2001, 11. mai) – Hvorfor ikke frede en plattform? Stavanger Aftenblad, s. 2. Generalsekretæren i den norske Unesco-kommisjonen syntes at Marsteins forslag var «- meget interessant».[REMOVE]Fotnote: Vågå, Finn E. (2001, 11. mai) Interessant for Unesco. Stavanger Aftenblad, s. 2.

Initiativet ble imidlertid ikke fulgt opp.

Andre fase: Kulturminneplanen og industriminneprosjektene

I årene som fulgte var det stille om temaet. Det ble imidlertid lagt ned mye arbeid i å legge grunnlaget for en mer informert debatt om hvorfor installasjonene generelt, og condeep-konstruksjonene spesielt, var verdt å ta vare på. Arbeidet var delt i to hoveddeler:

1) Mange sentrale aktører i norskpetroleumsindustri var med på å utarbeide en kulturminneplan (2012) for installasjonene på norsk sokkel. Planarbeidet ble utført under ledelse av Norsk Oljemuseum.[REMOVE]Fotnote: Tønnesen, Harald og Hadland, Gunleiv 2012. Olje- og gassfelt i Norge. Kulturminneplan (2. utg.) Norsk Oljemuseum.  https://www.norskolje.museum.no/forside/kunnskap/publikasjoner/olje-og-gassfelt-i-norge-kulturminneplan/ Publikasjonen ga en vurdering av hvilke installasjoner som var mest dokumentasjonsverdige. Gullfaks fikk høyeste prioriteringsnivå, sammen med 15 andre felt/områder. Plasseringen ble begrunnet i:

A) Teknologi
De tre Gullfaksplattformene representerer en videreføring og videreutvikling av condeep-konseptet fra Statfjord. Statfjord og Gullfaks er de eneste feltene med tre condeep-plattformer hver. Det gjør dem til et tyngdepunkt i condeep-æraen. Gullfaks C er dessuten den tyngste innretningen som er flyttet av mennesker.

B) Norsk identitet
Feltet representerte et pionerarbeid når det gjaldt å sette «det helnorske» ut i praksis: «Gullfaks var det første større feltet der Statoil eller et norsk selskap hadde operatøransvar helt fra starten av utbyggingen. Slik var Gullfaks viktig for oppbyggingen av Statoil som et operativt oljeselskap, bygget på erfaring fra oppbyggingen av Statfjord.»[REMOVE]Fotnote: Ibid., s. 165. Samtlige rettighetshavere var norske: Statoil 85 %, Norsk Hydro 9 % og Saga Petroleum 6 %.

Gullfaks spilte også en viktig rolle i å etablere et norsk offshore-språk. Sentralt i dette arbeidet var å utvikle en ordliste over sentrale uttrykk. Alle disse momentene kan sies å ha tilført kulturell verdi: Nasjonal stolthet over å kunne stå for et slikt stort prosjekt på egne bein (bokstavelig talt), samt å kunne gjøre det ved hjelp av norsk som arbeidsspråk.

C) Økonomi
Som et av Norges største oljefelt har det spilt en stor rolle økonomisk, og har omtrent like store reserver som Johan Sverdrup-feltet.
——————
2) For det andre har det de siste drøye 20 årene også pågått et stort, nærmest kontinuerlig arbeid for å dokumentere de viktigste feltene (til dels på grunnlag av anbefalingene i kulturminneplanen.) Til nå er industriminneprosjektene om Ekofisk, Frigg, Statfjord, Valhall og Draugen fullført, og det pågår (2024) et dokumentasjonsprosjekt om Gullfaks.[REMOVE]Fotnote: Se de ulike industriminneprosjektene på industriminne.no  Om condeep og verdensarv, se også Sandberg, Finn Harald  «Condeeps. The dinosaurs of the north sea», Journal of Energy History/Revue d’Histoire de l’Énergie [Online], n°2, published 03 June 2019, https://www.energyhistory.eu/en/energy-sources-news-archives-and-heritage/condeeps-dinosaurs-north-sea

Tredje fase: Kommunen og museet tar felles initiativ

Over 20 år etter Marsteins utspill var det utarbeidet et solid grunnlag for et nytt offentlig fokus på betongkonstruksjonenes bevaringsverdi.

I april og mai 2022 kom flere oppslag i Stavanger Aftenblad, som omhandlet condeepenes posisjon og muligheten for en verdensarvstatus.[REMOVE]Fotnote: Se f.eks. Knutsen, Kjell Arne (2022, 7. april). Stavanger vil ha betongplattformer på verdensarvlisten. Stavanger Aftenblad, s. 40-41, og Lindberg, Björn (2022, 7. april). Condeep-ene – en verdensarv. Stavanger Aftenblad, s. 37. Se også NRK Rogaland: Espeland, A. J. og Kalstad L. M. (2022, 13. mai). Mener norske plattformer er like unike som Frihetsgudinnen og Den kinesiske mur. https://www.nrk.no/rogaland/mener-condeep-plattformene-i-nordsjoen-horer-hjemme-pa-unescos-verdensarvliste-1.15964684 Avisen støttet ideen på lederplass og omtalte condeepene som «de norske pyramidene».[REMOVE]Fotnote: De norske pyramidene (Leder, 2022, 9. april) Stavanger Aftenblad, s. 4.

Våren 2022 var også den politiske behandlingen av tematikken for alvor under oppseiling i Stavanger: Etter et initiativ fra Geir Støle (Ap) om å vurdere condeep på Unescos verdensarvlisten ble spørsmålet behandlet i byens formannskap i mai 2022. Innstillingen fra administrasjonen var at kommunen og Norsk Oljemuseum skulle sende en henvendelse til Klima- og miljødepartementet om å vurdere å få condeep-er på verdensarvlisten. Debatten i formannskapet var hovedsakelig knyttet til om kostnadsbildet ved en slik status var tilstrekkelig opplyst før en slik henvendelse ble sendt. Til slutt stemte et stort flertall for å sende anmodningen.[REMOVE]Fotnote: Jupskås, Stein Halvor (2022, 13. mai). Stavanger går videre med Condeep som verdensarv. Stavanger Aftenblad, s. 10. I brevet ble det påpekt følgende:[REMOVE]Fotnote: Brev fra Stavanger kommune og Norsk Oljemuseum til Klima- og miljødepartementet, sendt i august 2022.

«Condeep er et sentralt element fra nyere norsk industrihistorie som langt på vei kan bidra til å komplettere den eldre norske industrihistorien som allerede er representert på UNESCOs verdens-arvliste, nemlig gruvevirksomheten på Røros og industriarven/vannkraftsystemet i Rjukan-Notodden-området. Selv om to av Norges åtte verdensarvsteder er i kategorien industriminne, så er denne kategorien underrepresentert på UNESCOs liste, og oljeindustrien er ikke representert i det hele tatt.

Petroleumsvirksomhet er omdiskutert. Men det øker bare den historiske bevaringsverdien, samt viktigheten av å forstå hva som drev en marginal industrinasjon til blant annet å bygge verdens høyeste (Troll A) og tyngste (Gullfaks C) flyttbare betongkonstruksjoner, sette dem på havets bunn og levere enorme mengder energi. Noe lignende kommer aldri til å gjenta seg.

Condeep har også betydning langt utover nasjonale rammer. I europeisk energihistorie vil condeep-plattformene kunne bli stående som et symbol på stabile energileveranser – Norge har de seneste årene dekket mellom 20 og 25 prosent av det totale gassforbruket i EU og Storbritannia.»

I etterkant har det også vært diskusjon mellom Riksantikvaren og Norsk Oljemuseum når det gjelder verdien av å ha condeep på verdensarvlisten. Riksantikvar Hanna Geiran mente at en delvis demontering av installasjonene (å fjerne plattformdekket) ville gjøre dem mindre egnet for en plass på verdensarvlisten. Hun trakk også frem at anleggene er svært utilgjengelige for folk.

Norsk Oljemuseum var ikke enige i at fraværet av plattformdekket ville påvirke bevaringsverdien. Museet understreket at begrenset tilgjengelighet ikke utelukker verdensarvstatus, da mange nåværende objekter på verdensarvlistene i praksis er utilgjengelige for publikum. Som eksempler på dette nevnes Inaccessible island og Surtséy.[REMOVE]Fotnote: Knutsen, Kjell Arne (2023, 4. februar). Vil ikke ha plattformer på eksklusiv liste. Stavanger Aftenblad, s. 54.  Av vanskelig tilgjengelige verdensarvsteder nevnes Inaccessible island og Surtséy

Å presse en condeep gjennom et nåløye

Henvendelsen fra kommunen og Norsk Oljemuseum ligger ennå (desember 2025) til behandling i departementet.

Inntil videre gjenstår det dermed å se om det vil være mulig å få for eksempel det 1,5 millioner tonn tunge Gullfaks C-understellet gjennom nåløyet på veien mot anerkjennelse – og dermed listeføring sammen med pyramider i Egypt, gruvevirksomheten på Røros og industrisystemene i Rjukan og Notodden.