Betongkongen: Innledning og tidslinje

Disse tre kongene har alle forgjengere på sokkel, og de var fra første stund utsett til viktige samfunnsoppgaver. Men bare en av dem har satt et rekordstort avtrykk på en gigantisk sokkel takket være sin unike kombinasjon av mobilitet og tyngde.
Slik sett er Gullfaks C kongen blant konger.
Ved produksjonsstart i 1989 var Gullfaks C først, tyngst og høyest på sentrale områder innenfor condeep-universet. Og hva resten av universet angår, så var plattformen det suverent tyngste objektet som noen gang hadde blitt flyttet av mennesker.
Men en ting er å sette rekord. Noe ganske annet er å sette en rekord som blir stående. Gullfaks C veide 1,5 millioner tonn da den i 1989 ble slept ut til feltet. Den rekorden har stått siden – og ingen kommer til å flytte noe tyngre med det første.

Her følger historien om denne unike konstruksjonen:

C2 Byggingen av bunnseksjonen
C3 Slepet fra Gandsfjorden til Vats
C4 Hovedgliden, skaftegliden og mekanisk utrustning
C5 Slepet fra Vats til Stord og sammenkoblingen
C6 Byggingen av dekket
C7 Slepet fra Stord til feltet
C8 Klargjøring og produksjonsstart

Tidslinje Gullfaks C

A) Betongunderstellet[REMOVE]

Fotnote: Tallmaterialet er blant annet hentet fra Hansen, Thorvald Buch m. fl. (1990). Gullfaks – glimt fra historien om et helnorsk oljefelt. Stavanger. Statoil, s. 55, 86 og 110.1986: (vinter): Byggestart, bunnseksjon, Hinna-/Jåttåvågen
1986 (slutten av februar): Kontrakt underskrevet mellom Statoil og NC[REMOVE]Fotnote: Byggingen startet før formell kontraktsinngåelse.
1987 (25.-26. mai): Slep fra Gandsfjorden til Vats
1987 (juli-august): Hovedgliden (24 celler – høyde 56 meter)
1987 (september – januar -88): Støping av celletak
1988 (17. februar- ca. 20. april): Skaftegliden (fire skaft – høyde 165 meter)
1988 (30. desember- 3. januar -89): Slep Vats – Digernessundet, Stord
1989 (27. februar): Sammenkoblet med ståldekket i Digernessundet.

B) Ståldekket[REMOVE]

Fotnote: Mye av informasjonen er hentet fra Resser, Tor (26.04.1989). -Offshorearbeidet strategisk viktig. I: Sunnhordland, 26. 04.1989, s. 5.

1986 (11. september): Statoil tildeler Aker Stord kontrakten
1986 (5. oktober): Produksjon startet i plateverkstedet
1987 (13. februar): Start, arbeidet i dokken
1987 (26. juni): Halve dekksrammen ankommer Aker Stord fra Aker Verdal
1988 (17.-22.mars): 21 moduler satt på plass i dekksrammen.
1989 (27. februar): Sammenkoblet med betongunderstellet i Digernessundet.

C) Plattformen

1989 (12. april): Dåp
1989 (2. mai): Start, uttauing til feltet
1989 (8.mai): Start, nedsetting på feltet. (Fullført ca. 11. mai?)
1989: (6. juli): Lederørsdriving
1989 (1. oktober): Borestart
1989 (4. november): Produksjonsstart (olje fra GFB)
1989 (18. desember): Markering av produksjonsstart
1990 (8. januar): Første brønn tilkoblet prosess-systemet på Gullfaks C

Fakta

Understellets vekt: Ca. 1 500 000 tonn (av dette rundt 70 000 tonn armeringsstål)
Dekkvekt: Ca. 50 000 tonn
Bunnflate: Ca. 16 mål
Totalhøyde: 380 meter (understell 262 meter + dekk) (GFA/GFB: 270/220 meters totalhøyde.)
Havdybde: 216 meter
Antall senger: 330 (220 i enkeltrom, 55 i dobbeltrom)[REMOVE]Fotnote: Resser, Tor (25.04.1989) Giganten på 34/10. I: Sunnhordland, 25. 04.1989, s. 7.
Produksjonskapasitet: 245 000 fat per dag
Lagerkapasitet: 275 000 m3 (2 mill. fat)