B-dekk og understell møtes

Tre uker etter at understellet ankom Yrkjefjorden, ble dekket fraktet fra Moss Rosenberg i Stavanger og inn i Yrkjefjorden, hvor det ble posisjonert over understellet.

Dekket, med sine 29 000 tonn, var vesentlig lettere enn understellet. Det var likevel ingen smal sak å flytte det fra Stavanger til Vats. Seks slepebåter tauet med seg dekket, mens det ble holdt flytende av tre lektere. Ferden tok 16 timer.[REMOVE]Fotnote: Jupåskås. S. H. (1987, 29. april) Gullfaks B trygt i Vats. Stavanger Aftenblad, s. 9.

Sammenkoblingen gikk knirkefritt, og over de neste dagene ble det pumpet ut vann av understellet for å gi oppdrift, slik at det gradvis tok på seg vekten til dekket.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vats i sentrum

Med dekket fulgte 400 Moss Rosenberg-ansatte, 100 fra Statoil og 70 fra Norwegian Contractors. De skulle bruke de kommende månedene på å koble de to delene sammen.

Arbeiderne ble innlosjert i brakkebyen som hadde blitt satt opp i Vats. Totalt var kapasiteten 1 200 sengeplasser, noe som var mer enn nok til å huse Gullfaks B-arbeiderne. De neste månedene ville Vats i enda større grad være i begivenhetenes sentrum.

Gullfaks C-understellet ble nemlig – på grunn av sin høyde – i stor grad bygget i Yrkjefjorden, framfor i Gandsfjorden som ikke var dyp nok.

Bunnstrukturen til Gullfaks C-understellet ankom Yrkjefjorden én måned etter Gullfaks B-dekket.

To måneder senere, i slutten av juli 1987, var Gullfaks B døpt og så klar at plattformen kunne forlate Yrkjefjorden og sette kursen mot åpent hav.