Forfatter: Ole Jone Eide

Søknader om godkjenninger i plan- og byggefasen av installasjoner på norsk sokkel gjennomgår til dels omfattende runder i offentlige instanser. Mange vurderinger ligger også til grunn for disponeringen (det vil si fjerning, videretransport og opphugging) av de samme installasjonene ved slutten av livsløpet, en prosess som bygger på både nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner.

Nasjonalt lovverk

I god tid før en innretning skal stenges ned permanent skal rettighetshaverne i en avslutningsplan gi Energidepartementet en grundig orientering om helheten i prosessen. Planen er et viktig grunnlag for departementet som, med hjemmel i petroleumsloven, avgjør om og eventuelt på hvilken måte disponeringen skal foregå.[REMOVE]Fotnote: Om avslutningsplaner, se for eksempel norskpetroleum.no: Avslutning og disponering. https://www.norskpetroleum.no/utbygging-og-drift/avslutning-og-disponering/
I motsetning til mindre installasjoner som dekk, undervannsanlegg og flytere, må fjerning av bunnfaste installasjoner behandlers av Stortinget. Det er altså på det rene at skjebnen til Gullfaks-plattformenes betongunderstell vil bli gjenstand for en relativt omfattende politisk behandling.

Internasjonale konvensjoner

I tillegg til det nasjonale regelverket er særlig OSPAR-konvensjonen viktig når det gjelder den internasjonale reguleringen av hvordan installasjoner på norsk sokkel skal behandles når de ikke lenger er i drift.[REMOVE]Fotnote: Meling, John, Hausmann Rikke Ellingsen og Faulds, Eric (2018). Markedsrapport knyttet til avslutning og disponering/Avslutning og disponering av utrangerte innretninger, prosjektnr.: 12635-01, dokumentnr.: 12635-01-OO-R-001 (Dr.techn. Olav Olsen AS.) (Rapporten ble skrevet på oppdrag av daværende Oljedirektoratet, nå Sokkeldirektoratet.) https://kudos.dfo.no/documents/12201/files/12330.pdf (Se f.eks. s. 53 og 55.)
Også publisert i: https://www.sodir.no/aktuelt/publikasjoner/rapporter/eldre-rapporter/markedsrapport-knyttet-til-avslutning-og-disponering2/8-beskrivelse-fjerning-av-bunnfaste-plattformunderstell/ (8.1 og 8.1.2)

OSPAR-konvensjonen, som er en kortversjon av Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic, trådte i kraft i 1998. 15 land har gjennom denne avtalen forpliktet seg til å følge visse retningslinjer for å ta vare på det maritime miljøet i dette området.

Avtalen er på langt nær altomfattende for maritim aktivitet, blant annet er skipsfart og fiskeri holdt utenfor. Men det viktige i denne sammenheng er at avtalen slår fast at petroleumsinstallasjoner som hovedregel skal fjernes etter at de er tatt ut av drift.[REMOVE]Fotnote: Om OSPAR, se:  https://www.ospar.org/  Landene som har sluttet seg til konvensjonen er, foruten Norge: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Island, Irland, Luxemburg, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Sverige, Sveits og Storbritannia (samt Den europeiske union).Før norske myndigheter avgjør disponeringsløsninger for større installasjoner, skal det i regelen konsulteres med andre land som er tilsluttet OSPAR-konvensjonen.[REMOVE]Fotnote: Meling, John, Hausmann Rikke Ellingsen og Faulds, Eric (2018). Markedsrapport knyttet til avslutning og disponering/Avslutning og disponering av utrangerte innretninger, prosjektnr.: 12635-01, dokumentnr.: 12635-01-OO-R-001 (Dr.techn. Olav Olsen AS.) (Rapporten ble skrevet på oppdrag av daværende Oljedirektoratet, nå Sokkeldirektoratet.) https://kudos.dfo.no/documents/12201/files/12330.pdf (Vedlegg D, s. 153) Også publisert i: https://www.sodir.no/aktuelt/publikasjoner/rapporter/eldre-rapporter/markedsrapport-knyttet-til-avslutning-og-disponering2/8-beskrivelse-fjerning-av-bunnfaste-plattformunderstell/ (Vedlegg D)

Norske myndigheter er i tillegg bundet av FNs havrettstraktat (UNCLOS), som også fastslår at slike installasjoner ikke skal etterlates uten en god grunn, og at det i så tilfelle skal skje etter visse retningslinjer.

Før og etter 1978

Men hvordan følges dette regelverket i praksis?

Det største feltet på norsk sokkel der en disponeringsprosess har blitt fullført er Friggfeltet. Dette arbeidet foregikk i perioden 2005 til 2010. I tillegg har det på Ekofiskfeltet i mange år pågått et systematisk fjerningsarbeid av mange av installasjonene.[REMOVE]Fotnote: AF Decom Offshore (2011). Utredning om tekniske utfordringer knyttet til transport, mottak og disponering av betonginnretninger ved land – OD prosjektnummer 105801 AFDO prosjektnummer 6001.116.    https://www.sodir.no/globalassets/1-sodir/publikasjoner/rapporter/af-decom-offshore-as-disponering-av-betonginnretninger.pdf 

På begge disse feltene på norsk sokkel er betongkonstruksjonene blitt stående. Den ene er Frigg TCP2 og den andre er Ekofisk T (Ekofisk-tanken).[REMOVE]Fotnote: Imidlertid er det flere på britisk side av Friggfeltet, men disse tas ikke med i denne teksten.
Så er det store spørsmålet om også betongdelen av Gullfaks-plattformene vil få dispensasjon, og bli stående. Det er ikke sikkert.

John Meling m.fl. i ingeniørbedriften Dr.techn. Olav Olsen AS skriver i sin «Markedsrapport knyttet til avslutning og disponering»: «De tidligste plattformene er ikke designet for å tåle belastningen av en fjerningsoperasjon, men i 1978 innførte Oljedirektoratet dette som et designkrav på lik linje med grensetilstander i installasjon og operasjon (…), og dette vil kunne gjøre fullstendig fjerning av de nyere plattformene mer aktuelt enn det har vært for plattformene som har blitt stengt ned til nå.[REMOVE]Fotnote: Meling, John; Hausmann Rikke Ellingsen og Faulds, Eric (2018). Markedsrapport knyttet til avslutning og disponering/Avslutning og disponering av utrangerte innretninger, prosjektnr.: 12635-01, dokumentnr.: 12635-01-OO-R-001 (Dr.techn. Olav Olsen AS.) (Rapporten ble skrevet på oppdrag av daværende Oljedirektoratet, nå Sokkeldirektoratet.) https://kudos.dfo.no/documents/12201/files/12330.pdf (s. 55)
Også publisert i: https://www.sodir.no/aktuelt/publikasjoner/rapporter/eldre-rapporter/markedsrapport-knyttet-til-avslutning-og-disponering2/8-beskrivelse-fjerning-av-bunnfaste-plattformunderstell/ (8.1.2)

Som vi ser av illustrasjonen, er Frigg TCP2 og Statfjord A bygget før disse reglene kom på plass. Ekofisk-tanken regnes ikke som en «condeep»-plattform, og er derfor ikke tatt med i illustrasjonen, men den vil kunne komme under den samme «betongunderstell-paraplyen» som de to førstnevnte installasjonene.

På bakgrunn av alt dette er det sannsynlig at også Statfjord As betongunderstell (installert i 1977) vil bli etterlatt, da fjerning trolig vil bli vurdert som for risikabelt og dyrt. Imidlertid ser vi at alle Gullfaks-plattformene er godt innenfor perioden med det nye design-regelverket.

Det betyr at det, i alle fall i teorien, er en mulighet for at Gullfaks-plattformenes betongunderstell, til og med det enorme C-understellet, blir fjernet. I så fall vil vi nesten kunne få en reprise av slepet av det tyngste objekt som noen gang er flyttet på.[REMOVE]Fotnote: Bortsett fra at dekket på rundt 50 000 tonn sannsynligvis vil bli tatt av.

Med slike utsikter er det ikke så merkelig at det bør utredes nøye hvordan dette kan gjøres i praksis.
Hvilke scenarier er blitt utarbeidet og hvilke erfaringer er gjort? Det er tema i artikkelen Fjerning av betongunderstellene.