A-dekket til Aker-konsernet

6. mai 1983 var det offisielt: Kontrakten om å bygge dekksrammen til Gullfaks A gikk til Akergruppen og Stord Verft, ikke til Moss Rosenberg Verft (som hadde bygd dekket til både Statfjord B og C et par år tidligere).[REMOVE]Fotnote: Sletten, S., & Tagesen, D. (1983, 6. mai). Rosenberg tapte i kampen med Stord. Stavanger Aftenblad, s. 9. Ifølge Statoil hadde begge tilbyderne levert gode anbud, men Stord var overlegne på pris. Skuffelsen var stor hos Moss Rosenberg Verft, som på forhånd hadde tenkt at de hadde gode odds, i kraft av at de allerede hadde fått kontrakt på utrusting av skaftet til samme plattform. Jubelen var derimot stor på Stord 

Kontrakten på å bygge dekksrammen hadde en verdi på 650 millioner 1983-kroner (2,2 milliarder 2024-kroner). I tillegg var det rom for å utvide kontrakten til også å omfatte sammenkobling med understellet i begynnelsen av 1986, og endelig klargjøring før uttauing av plattformen til feltet. Disse oppdragene hadde en verdi på rundt 200 millioner 1983-kroner.  

Budet fra Aker Stord på byggingen av Gullfaks A-dekket ble ansett som svært lavt.[REMOVE]Fotnote: Hagland, J. (1983, 2. juni). Gullfaks-syndromet – Stord og Rosenberg. Stavanger Aftenblad, s. 40. Summen utgjorde under halvparten av kontraktsverdien på Statfjord C-dekket som hadde blitt tildelt tre år tidligere.[REMOVE]Fotnote: Selv om de to dekkene var svært like, må sammenligningen tas med en klype salt. Det er ikke gitt at de to kontraktene omfattet like store deler av arbeidet med de to dekkene. 

 Byggestart 

Byggingen av ståldekket  19. august 1983. Det første stykket arbeid besto i å sveise den første av de fire flensene som skulle koble dekket til betongunderstellet.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. (1983). Nr. 14, s. 2.

Stålrammen utgjør fundamentet til dekket. Det er grunnstrukturen, som alle de enkelte modulene og komponentene plasseres på. Første del av byggeprosessen skjedde i tørrdokken til Aker Stord.  

I desember 1984, nesten ett og et halvt år etter byggestart, var selve stålrammen ferdig. De neste månedene var satt av til å installere elektrisk anlegg og instrumentering.  

Fremgangsmåten ved bygging av dekk har noen likhetstrekk med byggingen av understellet, i kraft av at byggearbeidet startet i tørrdokk og siden ble flyttet ut i havnebassenget. Men der understellet løftes opp av oppdriften som oppstår når det samles luft i bunnen, flyter ikke dekket på egen kjøl. For å muliggjøre uttauing ble dekket derfor bygget oppå lektere, som gjorde at konstruksjonen fløt mens tørrdokken ble fylt med sjøvann.  

Natt til 22. februar 1985 startet utslepet av dekksrammen, og kl. 13 på dagen var den på plass i havnebassenget. Grunnen til at sjøsettingen skjedde om natten var at flyttingen var avhengig av flo (høyvann).[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. (1985). Nr. 3, s. 16. Vel ute ble den plassert på fire pilarer av betong, som var utformet likt som toppen av skaftene konstruksjonen skulle stå på etter sammenkoblingen med understellet.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. (1984). Nr. 18, s. 15.